Amalie Skram

Amalie skram ble født 22. august 1846 i i Bergen, og døde 15. mars 1905 i København. Hun var en norsk-dansk forfatter. Hun var den eneste jenten i en søskenflokk på fem, og hun vakte stor oppsikt med sin skjønnhet. De levde under trange økonomiske kår og hun mistet faren sin i det året hun skulle konfirmere seg, fordi faren gikk konkurs og flyttet til Amerika for å bli bonde. I Amalies bøker fikk kvinnene seksualitet imidlertid stor plass. I romanene hennes viser hun at kvinner har seksuelle drømmer og fantasier, selvom de ikke får leve ut sin seksualitet innen ekteskapet. Uredd, skandaleløs og utleverende er noen ord som er gode ord til å beskrive Amalie. Dristig og intime beskrivelser av kjærlighet og ekteskap, skapt av en kvinne, var ikke positivt på denne tiden. "Dette er ikke skjønnlitteratur, men kjønnlitteratur", dette var ordene som morgenbladet beskrev romnene til Amalie Skram. På grunn av at hun skrev om kvinnenes seksualitet vendte mange ryggen til henne, også Bjørnson, og dette skuffet henne voldsomt. Det var bare Arne Garborg som støttet og forstod henne av de norske forfatterne.

Boka Sjur Gabriel er den første av fire bøker i romanverket om Hellemyrsfolket. Perioden boka er skrevet i er naturalismen, og derfor er Sjur Gabriel preget av naturalismens pessimisme og mangel på illusjon. Naturalismens viktigste oppgave er å sette problemer under debatt. En naturalistisk roman kan ikke «ende godt». Derfor blir denne litteraturen fra ca. 1800-tallet oppfattet som pessimistisk og desillusjonerende.

Teksten Sjur Gabriel er skrevet i perioden naturalismen som er en retning innen realismen . Realismen kom som om en reaksjon på den foregående epoken romantikken, og finner sted fra ca. 1880 til 1890. Denne romanen har mange av naturalismens ( naturalistisk) kjennetegn. Det er blant annet et pessimistisk syn på samfunnet, det vil si at hun legger størst vekt på de negative sidene med samfunnet og lite av de positive. Hovedforskjellen på realistene og naturalistene er deres skjebnesyn. Der realistene mente at mennesket selv var ansvarlig for sine handlinger og slik kunne de forandre sin skjebne. Men naturalistene følgte Charles Darwins tanker om at mennesket er preget av sin arv og sitt miljø og derfor ikke har mulighet til og gjøre noe for å fordandre dette. Amalie Skram skrev denne romanen med dialekt i alle replikkene, men ellers er denne teksten skrevet på dansk.

Amalie Skram, har i denne romanen valgt en allvitende synsvinkel. Dette var også et trekk som er å finne hos flere av de naturalistiske forfatterne. De ville ”gjemme” seg bak stoffet og la teksten tale for seg selv. Naturalistisk dikting skulle undersøke og beskrive, men det var opp til leseren å trekke konklusjoner

Arne Garborg - Fred

Arne Garborg ble født 24 januar 1851 i Time kommune, nord på Jæren. Han var eldst i en søskenflokk på ni. Garborg lærte seg å lese og skrive allerede som fireåring. Han var født boksyk og leste alt han kom over. Da Garborg var 19 år tok faren selvmord, dette satte selvsagt dype spor i ham for resten av livet.

Arne Garborg er en av norges mest sentrale forfattere på andre halvdel av 1800-tallet og dermed også gjennom alle tider. Garborg levde i en tid da samfunnet var i stor forandring. Garborg preget norsk kultur og åndsliv kanskje mer enn noen annen. Garborg førte tradisjonen videre fra Wergeland, Ibsen og Bjørnson for det nasjonale norske.

Fred:
Fred er ein roman av Arne Garborg. Romanen kom ut i 1892, og handler om de religiøse grubleriane til Enok Hove.

Historien har for Garborg sterke sjølvbiografiske trekk, og romanen kan leses som ett oppgjør med kvalane Garborg selv hadde i tilknyttning med farens sjølvmord.

Handlingen i Fred er lagt til et bondesamfunn på Jæren i 1860 åra. Det er et samfunn i fundamental oppløsning der den gode gamle trygge bondetilværelsen blir rykket opp med rotten.
Livet til hovudpersonen i denne romanen, Enok Hòve, er alt annet enn fredfylt. Han gruvler natt og dag, strir med Vårherre, piner seg selv og familien. Til slutt tar angsten heilt over og driver han i døden på egenhånd (selvmord). Boka gir ett mektig bildet av jær-naturen og forteller mye om det store omskiftet i økonomi og kultur som rev opp det gamle og trygge bygdelivet.

Meditasjon

Vi i klasse 3ida og 3idb fikk æren av å ha besøk av en som har innenfor perspektiv når det gjelder buddhismen. Denne buddhisten som hadde foredrag for oss fortalt og lærte meg masse ting som er viktige generelt for de fleste religioner og noe som er viktig for vær person i verden. Det han sa er at du må se lyst på livet og sette alle dine onde tanker til side. Han var i grunnen en stor optimist. Han ville lære oss noe, det er at det vil komme til og skje vonde ting her i live, og da gjelder det å komme på bena igjen istedenfor å synes synd på seg selv. Han sa at ”livet var som Rafting. Detter du utenfor båten når de store bølgene slår til, så er det viktig å komme seg oppi båten og ikke ligge i vanne og drukne”.

I buddhismen er hovedmålet å oppnå nirvana. For å kunne gjøre dette må du sette alle tanker til side, fordi buddhistene mener at tankene er ett hinder til veien til nirvana. Måten som de bruker for å bli tankeløs er nemlig meditasjon. Meditasjon er noe som står veldig sentralt i buddhismen og det er mange som bruker flerre timer av dagen til meditasjon. Meditasjon er svært vanskelig i starten akkurat slik som de fleste øvelser er og det kreves år med erfaring for å kunne bli tanke og følelseløs. Øvelse gjør mester. For å få en god start er det viktig med løse og lette klær, du bør også ha ett stille rom og kan ha en pute og sitte på om nødvendig. Mange som har utenfor perspektiv tror at meditasjon er en form for bønn. Men det er strengt tatt ikke det i det hele tatt. Meditasjon er noe som du gjør frivillig og for din egendel, det blir også brukt for å finne sitt indre jeg, samtidig som det er veldig beroligende. Det er opp til vær enkel buddhist å velge hvor lenge han/hun vil meditere og det er ikke noe fasit eller press.

Buddhistene vil prøve å gjøre gode handlinger for å få god karma, for å kunne oppnå det må de ha rett moral og rett innsikt. Meditasjon er ett hjelpemiddel for å få vekk begjær og andre uønskete tanker og følelser. Meditasjon er noe som blir brukt innenfor buddhismen for å sette dem på veien mot åndelig oppvåkning. I følge buddhistiske tra­di­sjo­ner er meditasjon en nødvendig forutsetning for å nå Oppvåkningen og er derfor svært viktig for buddhistene.

Amalie Skram – Karens jul

Tittel: Karens jul
Forfatter: Amalie Skram
Utgivelses år: 1885

Handlingsreferat:
”Karens jul” handler om en fattig jente som bor midlertidig i et skur på en av damskipskaiene i Kristiania. Hun jobber som tjenestepike hos Madam Olsen, men madammen måtte reise langt vekk fordi hun er jordmor. En natt kom en politimann gående nedover kaia, idet han så et lysglimt inni skuret. Han gikk bort og spurte hva Karen gjorde her. Karen fortalte alt nøye og la til at hun nå var en nybakt mor. Hun hadde hatt samleie med en mann, men hadde ingen opplysninger om han. Politimannen ba om å forlate stedet, og eventuelt dra til fattighuset. Men det ville hun ikke. Hun ba politimannen lov om å få bli. Kun til når Madam Olsen kom hjem til jul. Til slutt viste han barmhjertighet og lot Karen og barnet bli. Noen dager senere når han gikk til skuret, fikk han se at Karen og barnet lå døde. Til slutt blir skuret revet ned.

Komposisjon:
Framstillingen er kronologisk som vil si at tidsforløpet går gjevnt fremover hele tiden, bortsett fra et lite tilbakeblikk på ferjehusets historie i åpningssekvensen. Kompositorisk er dett en kronologisk fortelling som spenner seg over et par dager av Karens liv, men vi får i løpet av samtalen mellom Karen og politimannen vite en del om hennes bakgrunn. Selve handlingen holder seg imidlertid hele tiden på nåplanet.
Vi får også noen frampek, for eksempel når politimannen ser Karens skygge mot ruten, er det et varsel om at hun allerede er død, eller skal dø.

Synsvinkelen:
er en blanding av autoral refererende og personal. I åpningen og enkelte steder senere i novellen er det en allvitende forteller som opererer. Men i deler av novellen ligger synsvinkelen hos politimannen. Vi opplever Karen delvis gjennom hans sanser. Derfor får vi en slags avstand til hovedpersonen. Det fører til at vi ikke så sterkt identifiserer oss med enkeltmennesker, men mer kan se henne som en representant for alle som lider.

Personskildring:
Karen har forfatterens sympati. Skildringen av Karen er ikke sentimental og romantiserende, snarere direkte og usminket. Hun sitter der med hårtjafser, et stygt arr og pipende stemme, og når hun beveger seg, høres klissete grøtlyder. Hele skikkelsen er preget av ussel fattigdom og elendighet. Språket i replikkene understreker hennes lave sosiale status. Hun nekter å ydmyke seg selv ved å oppsøke fattigkassen og ta imot samfunnets tilmålte nådesmuler. Hun ønsker å klare seg selv, og vise at hun har en verdi i samfunnet.

Konstabelen framstilles også på en overveiende sympatisk måte. Han er vennlig og legger for dagen en viss medlidenhet. Han prøver å tøye lovens grenser for ikke å være direkte brutal mot den stakkars kvinnen. Språket hans røper også at han selv har bakgrunn i lavere sosiale lag.

Miljøskildring: bruker havnen og skuret som ytre kulisser, miljøet, i novellen. Havnen er tradisjonelt et sted som forbindes med avreise, Forfatterens valg av sted og årstid for handlingen understreker det brutale som skjer. Havnemiljøer forbindes gjerne med noe hardt og denne stemningen med sin denne stemningen med sin vektlegging av grå, skitne og grumsete farger og brutale lyder. Forfatterenforlatthet. Det er også et sted som det tradisjonelt trekker til sag mennesker av lav status Dermed gir Skram oss en fin kulisse for Karens ensomhet og hjelpeløshet.

Det sosiale miljøet møter vi bare gjennom personene, særlig gjennom Karens skjebne. Vi skimter et klart lagdelt klassesamfunn hvor det aktverdige borgerskap aller nådigst har ordnet med fattighjelp for de som kommer i nød. Samtidig merker vi den utbredte holdning at de fleste fattige selv var skyld i sin skjebne gjennom latskap, rusmisbruk eller umoral og derfor egentlig ikke fortjente noen hjelp.

Tematikk: Novellen er gjennomført naturalistisk. Den skildrer en bit av virkeligheten på en usminket og nådeløs måte. Søkelyset er satt på konsekvensene av samfunnets behandling av ugifte mødre, og denne kritikken er bitende. Samtidig gis det ikke noe håp om at samfunnet skal gjøre bot og bedring. Samfunnets løsning synes tvert imot å være å usynliggjøre problemet. Vi kjenner igjen Amalie Skrams programerklæring som forfatter. Hun vil skildre elendigheten, ikke fordi hun tror på forandring, men med et håp om å skape litt større forståelse for de ulykkeliges skjebne.

Karen

Analyse av Alexander Kiellands novelle Karen

Tittel: Karen
Forfatter: Alexander Kielland
Utgivelsesår: 1882
Forlag: Aschehoug
Denne teksten/novellen er fra boka To novelletter fra Danmark.

Handlingsreferat:
Handlingen foregår i Danmark på Krarup Kro. Novellen handler om ei jente som het Karen, som var også veldig pen. Karen er tjenestepiken på kroen, hun har et stor ansvar, hun gjør all jobben. Karen har en sterk forhold til postmannen, de to treffes i smug. I novellen sier de at hverdag kjolen hennes var blitt for trang for henne, og her kan vi skjønne at Karen var gravid. Slutten av novellen, Karen får vite om at postmannen er gift og har barn. Men denne novellen har 2 andre parallelle handlinger uten om Karen og Karup Kro. Den ene er når reven ligger og lurer og venter på å ta haren som hopper rundt. Reven venter imidlertid for lenge, for haren skremmes av et plask og kommer seg unna, uvitende om revens onde hensikter. Men vinden som er med i novellen har også en veldig stor betydning for selve teksten.

Komposisjon:
Handlingen foregår hovedsakelig innenfor husets fire vegger med Karen og postmannen som hoved karakterer. Men utenfor husets fire vegger ved torvmyren foregår to andre parallelle handlinger. Den ene er mellom reven og haren og den andre er mellom vindene som kommer fra sør , øst, vest og nord. Handlingen mellom haren og reven er vel til for å hjelpe oss med og forstå teksten og innholde i teksten lettere. Og her er postmannen Anders reven og Karen er haren. Reven prøver å få tak i haren, og det er akkurat det postmannen prøver og gjøre med Karen. I handlingen mellom karen og postmannen så hørte karen at postmannen var gift og hadde barn, akkurat slik som haren hørte et plask. Det er her teksten viser felles handling mellom hoved handlingen og den ene parallelle handlingen.

Synsvinkel:
Synsvinkelen ligger hos selve forfatteren. I denne novellen er forfatteren allvitende, det er dette som gjør det mulig for forfatteren og ha parallelle handlinger i teksten. Dette gjør teksten åpne og gjør det mulig for flere motiver.

Personskildringer:
Karen - Hun var tynn og spinkel, alvorlig og taus men en veldig pen jente. Store grå øyne med øyenbryn som var høy buet liksom i forundring.
Anders – Han var en satans skjønn fyr.

Litt om Essay - sjangeren:

Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente problemstillinger eller aktuelle saker I samfunnet. Essay er en tekst som ligner veldig på kåseri og det som er felles for begge sjangrene er at tekstene fra begge sjangrene er en personlig og subjektiv tekst hvor du “leker” med selve emnet. Men den viktigste forskjellen mellom de to sjangrene er at kåseri er en type sjanger som er ment for å være muntlig, hvor tekstene er ment å skulle leses høyt og dermed har et noe annet særpreg.

Essayet behandler mange av de samme emnene som sakprosaen ellers: politikk, kultur, kunst og de forskjelligste samfunnsspørsmål. Essayet skiller seg allikevel ut fra en lærebok eller en vitenskapelig artikkel om de samme emnene. Forfatteren,
har mye større frihet i et essay enn i en sakprosaartikkel. Forfatteren trekker med leseren i en tankereise, og han kan benytte seg av sidesprang, personlige opplevelser og eksempler fra litteraturen. Forfatteren er språklig bevisst. De gode formuleringene og det kunstneriske uttrykket, er nødvendige deler av et godt essay.

Er alle mennesker født frie? Har alle de samme mulighetene?

Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som tilkommer ethvert menneske, uansett rase, kjønn, religion eller annen status, og regulerer først og fremst forholdet mellom staten og individet. Men det er mange som ikke får oppleve at menneskerettigheten ikke fungerer slik den skal. Når kvinner nektes retten til utdanning, vil dette også påvirke deres muligheter til å skaffe seg arbeid, og til å forsørge seg selv. Kvinner som verken har utdanning eller arbeid, og som er økonomisk avhengig av andre, og er særlig utsatt for mishandling og andre former for vold, og har dårligere forutsetninger for å virkeliggjøre sine politiske rettigheter.

Korsets tegn før kamp og takk til høyere makter etter scoringer, det er vanlig prosedyre på stadion eller på fotballpuben.

Religion og fotball hører sammen

Fotballsupportere som aldri har vært på søndagsskole, eller ikke engang vurderer å gå i kirken på julaften, ber for at laget deres skal vinne.

Er det ti minutter igjen av en svært viktig kamp og det er uvagjort, da ber jeg til Gud. Jeg lover at hvis vi vinner, så skal jeg gå i kirken neste uke

Det daglige brødet er fotball, søndag er religion.

Konsekvensene av de små feilene. (Terminprøve sidemål)

Denne artikkelen har valgt og ta utgangspunkt i ungdommens lille helvete, Nemmelig betalingstrøbbel. I denne artikkelen så forteller Græsvik og Wilhelmsen om noen av de problemene som ungdommen står ovenfor i dag, og de sier at det bare blir mer og mer som sliter med dette som har med ung økonomi og gjøre. De vil gi oss ett lite innblikk for å vise oss hva som skjer viss du får en betalingsmerknad og alle de negative sidene ved den. Denne artikkelen forteller oss også om at den vil ha obligatorisk lære av økonomi på skolen, slik at de kan forebygge og slippe at så mange unge mennesker havner på denne gale siden av veien. Græsvik forteller oss også at han mener at foreldrene har et stort ansvar når det kommer til dette med og være ett godt forbilde for de unge pengemisshandlene ungdommene.

Det som Wilhelmsen sier her ” De regningene som unge sliter mest med er kortgjeld, mobil og strømregninger” er jeg ganske enig i, jeg har aldri vært i den situasjonen hvor jeg har eget ansvar for å styre min egen økonomi fordi jeg bor fremdeles hjemme. Men jeg vet om folk som har det, og de bruker kortet sitt like ofte som damer skifter klær. Og bruker pengene sine på klær og sko isteden for å betale strøm og mobil regningene sine. Det er ting som dette som kan få store konsekvenser for det nye voksne livet. Wilhelmsen har et godt utgangskpunkt og han vet hva han snakker om. Derfor er det veldig viktig og ta tilseg visdomsmordene som han har og si.

”Der er ikke alltid foreldre er like gode eksempler for sine barn. Om det ikke akkurat er genetisk, så går ofte betalingsproblemer i arv.” Dette er noen kloke ord som Græsvik sier til denne artikkelen. Foreldre eller forsørgere som forsørger sine barn har et veldig stort press på seg når det kommer til det og ta riktige avgjørelser innenfor økonomien. Hvis du har foreldre som sliter eller styrer økonomien dårlig så er det veldig lett å ta av og gjøre de samme feilene som dem. Det er de små feilene som er smittsomme og det er også de som blir om til de store feilene. Foreldre er som veivisere, med en dårlig veiviser så havner du på en dårlig og veldig feil plass, med dårlig hjelp fra foreldrene innenfor den økonomiske sirkelen er det veldig lett og ta og gjøre feil som kan ha økonomiske konsekvenser for deg i det voksne livet. Foreldre kan selvsagt heller ikke ta all skylden hvis noe en gang skulle gå galt, alt Græsvik sier er at de har en liten del og si ovenfor hvordan deres sønn/datter skulle håndtere økonomien sener i livet.

Det som hadde våre til storhjelp for å forebygge slike problemer som dette er at vi burde fått obligatoriske økonomiske timer inn i skolen. Dette ville hjulpet de som er uvitne innen for økonomi. Hvis du har store betalingsvansker så er det veldig smart å inngå en betalingsavtale slik at det blir lettere for deg og du slipper å få en betalingsmerknad. Bankene burde også gjerne være litt strengere med det og dele ut bankkort. Gjerne ha en vissaldersgrense eller en slags typer krav som må til for å kunne skaffe seg et bankkort, det ville ført til mye sparing og fordeler blant ungemennesker. Men i bunn og grunn så skjønner ikke jeg hvordan det er mulig og skaffe seg så store økonomiske vansker, men det er gjerne fordi jeg aldri har opplevd det ennå, eller fordi jeg aldri har prøvd og styre min egen økonomi.

Det norske språk under utvikling!

“Globalisering er slett ikke et nytt begrep. Fenomenet går helt tilbake til middelalderen, da store oppdagere som Marco Polo og Christoffer Columbus dro ut på lange reiser, og kom tilbake med historier fra tidligere ukjente kulturer”.
Kilde: http://www.propaganda.net

For å kunne si sin mening eller argumentere om hvordan globalisering har påvirket det norske språk, må en først og fremst forstå eller undersøke hva ordet globalisering egentlig betyr eller innebærer. Ordet globalisering kommer mye oftere I bruk etter at det virkelig slo an for alvor i det norske språket på slutten av 1980-tallet.
Globaliseringen er en fellesvenn for en større og økende grad av påvirking, samhandling og avhengighetsfenomenet mellom ulike deler og områder innenfor språk, kultur, samfunn og økonomi.
Globaliseringen har gjort at kommunikasjon er blitt mye enklere og ikke minst mye mye raskere når det gjelder og nå gjennom landegrenser. Media , Internett og blant annet andre kommunikasjons midler skal ha en stor takk for akkurat dette.


Innvandringen her i Norge har økt I en veldig stor grad de aller siste årene, i vertfall i de litt mer større byene som f.eks Oslo, Stavanger og Bergen. Immigrantene tar med seg sine kulturer og skikker til landet, og dette har en stor betydning for det norske språket. Pga dette med innvandrere eller dette med stor kommunikasjon til utlandet via Internett har det norske språket skaffet seg mange nye engelske ord. Også kalt “Låneord”. Chill, party, crazy, thanks og babe er noen typiske låne ord som vi i det norske samfunnet bruker i dag, spesielt ungdommene.

Det som er så genialt med at det norske språket er blitt mer globalisert og fremdeles kommer til og bli det, er at det er med og fører alle landene mer sammen, spesielt de engelsksnakkende landene, vi er med og utbretter det engelske språk. Mange mener gjerne at akkurat dette er dumt pga at de mener at det norske språket vil forsvinne og at de mister den norske identiteten sin. Min mening om akkurat dette er at det er mulig at vi gjerne mister det norske skrive språket, men at vi aldri vil miste det norske morsmålet. Og viss det i det hele tatt skjer at det norske språket forsvinner så gir det oss i grunnen mange fordeler, Det gir oss bedre muligheter for og bo, jobbe eller andre diverse ting i utlandet.
Men det kommer til og bli veldig spennende og se hvordan ungdommen snakker om 30 år.

Min Terminprøve i Hovedmål: Analyse av novellen, ”En Falkpleiers Bekjennelse”.

Analyse av novellen, ”En Falkpleiers Bekjennelse”.

Diktet ” En Falkpleiers Bekjennelse” er skrevet av Ingvar Ambjørnsen og er fra samlingen ”Jesus står i porten” og utgivelse året for denne novellen er 1988. Denne novellen handler om en selvmords tenkende galning som reiser opptil en hytte på fjellet for å komme vekk fra den ondskapsfulle verden. Mens han sitter oppe på fjellet og griner over de pinefulle omgivelsene som ligger rundt ham, får han øye på en falk som er skadet, han tar denne hjem til hytten for og lege dens sår. Novellen har få personer involvert, men teksten handler kun hovedsakelig om hovedpersonen og litt om den lille fuglen som han finner.

Denne novellen har en personal synsvinkel fordi at den er skrevet i ”jeg” form. Forfatteren har valgt og bruke seg selv som forteller, han bruker ”jeg” form, dette forteller oss at forfatteren er hovedpersonen i denne novellen. Ved og bruke personlig synsvinkel og en personlig forteller får teksten en veldig bra spenning og den gir teksten mer liv og personen i den får en mye bedre karakter enn det den ville eventuelt gjort hvis vi hadde brukt en allvitende forteller.

Denne teksten begynner slik: , ” De sa: -Du trenger hvile.” Dette er de første ordene i teksten. Denne teksten gir oss verken noen navn av personene som er med i handlingen eller noen som helst slag av historie fra fortiden den begynner bare midt inn i handlingen. Denne teksten har bare en handling og har derfor ingen parallellhandling som gjør det lett for leserenne og følge med i teksten. Teksten har mange høydepunkter som eks ” Men den godtok gaven. Satte klørne i vånd og reiv til seg kjøttrevler med nebbet. Åt. Grådig. Jeg hadde ikke smilt på ukevis”. Dette får hovedpersonen til og virkesom han er på bedringens vei og endelig begynner og se positivt på livet. Teksten har ett veldig stort vendepunkt,” Lille falk, sa jeg. – Nå kan du fly. Så slo jeg den i hjel mot dørkarmen.” Dette er en veldig brutal slutt som virkelig setter et stort inntrykk fordi som leser denne novellen. Dette går i mot alt det hovedpersonen hat gjort for den stakkarlige fuglen og setter hovedpersonen tilbake i et dårlig lys.

Forfatteren har valgt og karakterisere hovedpersonen som en person som har gitt opp alt håp på livet. Han er flink til og gi oss innsikt i hva denne personen tenker, eks. ” Ingen trenger deg. Derfor går du som en skygge gjennom livet. Ingen venter noe seg av deg. Ingen venter på deg. Få aner at du er til”. Dette gir personen en ”suicidal” effekt som setter han i ett negativt/dårlig lys. Etter som vi komme lenger ut i teksten virker det som personen forandrer seg, på en positiv måte. Han tilvender seg miljøet, han hjelper andre som er i nød og han begynner å få positive tanker og han begynner også å smile tilbake igjen. Miljø rundt denne personen er beskrevet på en grei måte, vi får vite at hvor han holder til, hvor han finner fuglen og hvor han pleier og gå tur, eks ” Rett ved stien sto fjellet i et lutrende fremspring, og i skyggen under hammeren var marka tett bevokst med et tornekrat i mannshøyde. Falken hadde vikla seg inn i dette”. Miljøskildringene som blir brukt i novellen gir oss også en god virkning av ensomhet, detter er med og fremheve følelsene til hovedpersonen.

Teksten gir fra seg noen hint om at det er ensomhet som er hoved tema i denne novellen. Alt som denne teksten er oppbyget av går ut på ensomhet, eks, måten miljø og personskildringene er oppbygget på. Måten hovedpersonen oppfører seg når han endelig får seg en ”venn”. Jeg tror at budskapet som Ingvar Ambjørnsen vil fortelle oss er at det ikke nytter og gjemme seg hvis du er ensom, det vil følge deg til verdens ende om det så skulle være. Grunnen til at jeg mener det, er fordi at jeg finne mange bevis trykt og jevnt gjennom hele teksten som jeg mener tyder på ensomhet ” kjærlighetssorg”.

Animation

GoAnimate.com: First try


Like it? Create your own at GoAnimate.com. It's free and fun!

Den store turen til Hunnedalen

I går den 5.03.09 så var jeg på klasse tur til Hunnedalen. Det hele startet klokken 8.15 da jeg nesten kom forsent til bussen som skulle kjøre oss. Jeg gledet meg veldig til denne turen og hadde store forventninger, men turen ble overhodet ikke slik jeg ville den skulle bli. Da vi kom frem til Hunnedalen så var det kraftig vind og mye snø. "det var en liten storm". Det var ikke noe spessielt som skjedde. Høydepunktet ved denne dagen var på bussturen hjem fordi at det var godt og varmt og jeg spiste masse godteri mens jeg så filmen Bad Boys 1 som busskjøføren hadde satt på tvn. Men etter en 1 time så sovnet jeg, og plutselig når jeg våknet så var jeg på Jåttå videregående skole og hele turen var over.

Om Hedda Gabler

ei har flytta inn i eit nytt hus, men Hedda mistrivst. Både ekteskapet og økonomien er basert på at Tesman skal få ei stilling som professor. Tesman blir fortvila når han får høyre av assessor Brack at han kan få konkurranse om stillinga frå Hedda sin tidlegare flamme, Eilert Løvborg. Hedda derimot, ser ut til å ta det heile med slåande ro.
Eilert Løvborg har gitt ut ei bok som får gode kritikkar. Han har skrive eit manuskript saman med Thea Elvsted, som han berre har eit eksemplar av. Løvborg let seg provosere av Hedda til å bli med Jørgen og assessor Brack på fest. Der drikk han seg full, og mistar manuskriptet. Tesman finn manuskriptet og gir det til Hedda. Ho fortel ikkje Eilert at ho har manuskriptet, men oppfordrar han heller til å ta sjølvmord "i skjønnheit". Ho gir han ein av pistolane ho har fått frå faren sin, general Gabler. Etter Eilert har gått, brenn ho manuskriptet hans.
Seinare kjem assessor Brack innom for å fortelje nyheita. Han fortel at Eilert Løvborg har blitt funne på eit horehus med ein avfyrt pistol i lomma, og skuddet trefte underlivet. Assessor Brack fortel og at han kjente igjen pistolen Løvborg hadde. Han var Hedda sin. Brack brukar denne informasjonen for å presse Hedda til å bli elskerinna hans. Imens Hedda og Brack snakkar, jobbar Thea og Jørgen saman for å setje saman manuskriptet til Løvborg ved hjelp av små notatlappar. Hedda er i assessor Brack sin makt, og skodespelet ender med at ho skyt seg med den andre av general Gabler sine pistolar.
Det er tydeleg at Hedda er ei overklassejente. Ho ser ned på dei ho meiner ikkje er "gode nok". Ho føler seg betre enn ektemannen, og ho tåler ikkje at han tar på ho. Hedda føler seg heva over de aller fleste, og oppfører seg deretter. Ein kan sjå på holdninga hennar at ho er overlegen. Rett i ryggen, hovudet høyt heva, og eit "eg er betre enn deg" uttrykk i andletet.
Ho har store problem med å komme for nær folk, og det at ho er gravid verkar ikkje så kjekt for ho. Ho vil helst ikkje snakke om barnet, og viser verken interesse eller kjærleik for det. På denne tida var det ei kvinne si oppgåve å stelle hus og barn. Dette ser ikkje ut til å passe Hedda spesielt godt.
Alle ser ut til å gjere akkurat som ho seier, unntatt assessor Brack. Både Hedda og Brack er ganske manipulerande. Nokon gonger er Hedda faktisk ondskapsfull. Tante Julle har kjøpt ny hatt for at Hedda ikkje skal skamme seg over å bli sett med ho. Hedda ser hatten liggje på ein stol, og spør kvifor hatten til tenestejenta ligg og sleng. Ho veit veldig godt at det ikkje er tenestejenta sin hatt.
Sjølv om Hedda verkar litt ond, har eg og litt medkjensle med ho. Ho er fanga i eit ekteskap utan kjærleik, og ho kjedar seg enormt i det store huset. Dette ser vi når ho går fram og tilbake på scenen, uten å sjå ut til å ha noko spesielt anna å gjere. Gjentatte gonger klagar ho over at ho kjeder seg, mens ho får eit irritert, nesten sint uttrykk i andletet. Tesman er langt frå Heddas type, så eg kan ikkje heilt forstå kvifor ho gifta seg med han. Kanskje fordi ho visste at det ikkje ville vere nokon kjensler, og dermed kunne ho behalde makta.
Jørgen Tesman blir framstilt som litt dum. Han ser ikkje Hedda sine mange hint om at ho ikkje likar han i det heile tatt, og han ser heller ikkje sambandet mellom Hedda og Eilert og mellom Hedda og assessor Brack. Tesman lever på ein måte delvis i si eiga verd, der arbeidet hans er det som betyr mest.
Eilert Løvborg er den Hedda har kome nærmast. Då forholdet deira byrja å bli seriøst, trekte Hedda seg ut og trua med å skyte Eilert. Han er ein tørrlagt alkoholikar, og han er og forfattar.
Assessor Brack ser ut til å vere ute etter berre ein ting, og det er å få Hedda Gabler som elskerinne. Han er av høg klasse, slik som Hedda, og han er sleip. Han hintar stadig til Hedda om at han likar trekantforhald, og med ein gong han får moglegheita, pressar han Hedda til å gjere som han seier.
Thea Elvsted er ei jente som gjer det ho meiner er rett. Ho forlèt mannen sin til fordel for Eilert Løvborg. Ho er livredd Hedda. Dei to gjekk på skole saman, og då trua Hedda med å brenne håret av Thea. Likevel fortel Thea ting ho ikkje har fortalt til andre til Hedda.
Ut av skodespelet ser vi heilt klart at det er store forventingar til korleis ein skal oppføre seg, avhengig av kva for ein klasse ein tilhøyrer. Tante Julle blir tydeleg fornærma når Hedda tror hatten hennar tilhører tenestejenta. Ho ser både såra og fornærma ut når ho forlèt stova.
Eilert Løvborg, som kjenner Hedda godt, får ikkje seie "du" til Hedda, til og med ikkje når dei er aleine. Dette er det Hedda sjølv som insisterer på. Grunnen er nok at viss Eilert seier "du" til henne, blir forhaldet mellom dei nært og fortruleg, og dette er noko Hedda vil unngå. For å få Thea til å fortelje sine løyndommar, insisterer Hedda på at dei skal seie "du" til kvarandre. Dette er stort for Thea.
Hedda kjedar seg. Det kjem tydeleg fram i dramaet ved at ho gjentatte gonger både seier det og uttrykker det med kroppsrørsler. Ho har ikkje anna å finne på enn å blande seg inn i andre folk sine problem og lage intriger. Dette gjer problema større enn dei var i byrjinga, noko Hedda bare ser ut til å nyte.
Om det er denne kjedsomheita som får ho til å brenne manuskriptet og gi pistolen sin til Eilert, tviler eg på. Eg trur heller ho gjer dette for å hindre nokon andre i å få nærheit til han når ho sjølv aldri kan få det. Manuskriptet blir beskrive som barnet til Eilert og Thea, noko Hedda mislikar. Eilert er fortvila når han kjem til Hedda, og veit ikkje kva han skal gjere. Han fortel Hedda og Thea at han har rive i stykker manuskriptet. Dette gjer han for å skåne Thea. Til Hedda seier han at det verste er ikkje å drepe eit barn, det er endå verre å miste det. Hedda gir han pistolen, og denne løysninga virker nok ganske lett for Eilert. Då slepp han takle fleire problem, og han treng ikkje forklare seg for Thea fleire gonger.
Eg trur at Hedda sin største feil var å brenne manuskriptet og gi pistolen sin til Eilert. Dette fører til at assessor Brack får makt over ho og kan presse ho til å gjere akkurat som han vil. Samtidig er Tesman og Thea i full gong med å setje saman manuskriptet til Eilert ved hjelp av små notatlappar Thea har i veska. Hedda forstår at ho kjem til å tilbringe mykje tid aleine, og at Tesman og Thea kjem til å komme nær kvarandre. Dermed har ho ingen moglegheit til å sleppe unna assessor Brack.
Eilert sin største feil var at han lot seg provosere og drakk seg full. Då hadde han inga kontroll over manuskriptet, og dermed mista han det. I Eilert sine auge mista han både Thea og livskrafta då manuskriptet forsvant. Derfor var det kanskje lettare å ta imot pistolen frå Hedda.
Fram til Brack kjenner igjen pistolen Eilert har skote seg med, har Hedda full kontroll over alt ho foretar seg. Når assessor Brack fortel Hedda om kva som kan skje viss nokon finn ut at det er Hedda sin pistol, ser vi at uttrykket i andletet og oppførselen til Hedda forandrar seg. Ho ser redd og nesten litt desperat ut. Ho forstår at ektemannen hennar kjem til å vere lite heime, og at ho har liten moglegheit til å sleppe unna Brack. Hedda liker ikkje tanken på at livet hennar skal være styrt av ein annan enn ho sjølv, og dermed velg ho å ta sitt eige liv, i skjønnheit.
Det som driv Hedda i døden er nok behovet hennar for makt. Viss ho ikkje har makta, ser ho ikkje noko poeng i å leve. Å leve fanga, som ein simpel slave, er ikkje noko for ho.
Eilert har eit anna behov enn Hedda. Eg trur han har behov for kjærleik og anerkjenning, og når han trur han har mista dette, ser han ikkje nokon vits i å leve vidare.
Noko i stykket som kan ha overføringsverdi til dagens samfunn, er makt og utnytting. Viss ein har nokon informasjon han kan bruke mot nokon andre for å få eit eller anna, er det godt mogleg at ein nyttar seg av sjansen. Det blir noko liknande den situasjonen Hedda og assessor Brack var i. Skilnaden er at hadde dei levd i dag, kunne Hedda sett assessor Brack skikkeleg på plass, og viss han ikkje slutta, kunne ho anmeldt han. På deira tid blei det forventa at kvinnene skulle tie stille og finne seg i det meste. Dermed såg ikkje Hedda nokon framtid for seg sjølv.

Oppgaver fra norsk timen 22.01.09

Oppgave 1: Finn typiske eventyrtrekk ved eventyret om Kvitebjørn kong Valemon.

- Innledningsloven det var en gang starter i dette eventyret, som det da også gjør i omtrent alle andre eventyr.

- Er et undereventyr

- Tretallsregelen blant annet kongen hadde tre døtrer, kongsdøttera og bjørnen levde sammen i tre år, de fikk tre barn, hun fikk tre gaver,hun brukte tre gjenstander for og få bjørnen om til en prins.

- Eventyret er fortelt i kronologisk rekkefølge. Det begynner med begynnelsen og fortellingen er skrevet etter hvert som ting skjer.

- Det brukest kjente figurer i eventyret og de fleste er enten gode eller onde. Til dømes: en god prinsesse, onde søstere, en bjørn som egentlig var ett menneske, en ond trollkjerring.

- Det finnes ikke tid- og stedfesting.

- Innledningen spiller et problem, problemet ble løst med hjelp fra gode mennesker, de seirer eller vinner over det onde og de får lønn for selve strevet med et stort bryllup 

Oppgave 2: Fortell om de to forsjellige eventyrene om Tommeliten.

I begge de to eventyrene møter vi den lille karen Tommeliten, som ikke er større enn en tomme. Den norske versjonen er kort og ikke særlig detaljert, alt går veldig fort, vi får for eksempel ikke vite hvordan han kom til verden. Måten han dør på er også ganske spesiell. Typiske eventyr trekk er: Det var en gang, gjentakelser, en hoved person og andre bi personer, men det er ikke noen lykkelig slutt.

I den engelske versjonen er mye mer detaljert, og selve eventyret er mye lenger. I den engelske versjonen følger vi Tommeliten nesten hele livet, og vi får høre om nesten alle uhellene. for eksempel alle gangene han nesten ble spist av forskjellige dyr. I dette eventyret kommer døden til Tommeliten veldig brått. Typiske eventyrtrekk i dette eventyret er overnaturlige vesner, en hovedperson og forskjellige bipersoner.

(1820-1900) er betegnelsen på en tankestrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet. Det er vanskelig å sette en klar grense for når romantikken tok slutt, da den varte lenger innenfor enkelte kunstformer enn andre. Begrepet har sitt utspring i det franske «romance» som forklares som «romansk fortelling» og knyttes til ridderdiktningen på 1100-tallet. Begrepet roman knyttes på samme måte til middelalderens «gestes», fortellinger på folkespråkene, motsatt «legendene» som var på latin. Folkespråkene var i denne sammenheng romanske, det vil si fransk, italiensk eller spansk. Fortellingene handler gjerne om ulykkelig kjærlighet og ridderidealer, og er skrevet i en periode som ofte kalles den gotiske romantikken i høymiddelalderen.

Det er mulig å tolke romantikken på to måter; enten som en tilbakevendende tendens i europeisk åndsliv, eller som en fiksert litteratur- og kunsthistorisk epoke knyttet til hovedsakelig første halvdel av 1800-tallet.

Nasjonalromantikken var en kulturhistorisk periode som hadde sitt opphav i strømninger i den tyske kulturkrets for 200 år siden. Nasjonalromantikken fant sine særegne uttrykk både innen billedkunst, arkitektur, filosofi, historieforskning, folkloristikk og litteratur. Innen bildekunsten varte perioden i Norge fra ca. 1840 til 1855. Nasjonalromantikken var en avart av romantikken, som var den dominerende tankestrømningen i Europa på denne tiden. I romantikken var det følelser som stod i fokus. I nasjonalromantikken ble, som navnet sier, nasjonalfølelsen den viktigste.

Dette var tilfellet innen de fleste kunstarter. I arkitekturen brukes nasjonalromantikk som en samlebetegnelse på flere stilarter som en fase innen historismen fra slutten av 1800–tallet fram til etter 1. verdenskrig. Innen norsk trearkitektur regnes dragestilen fra før 1900. Større bygninger kjennetegnes ved bruk av grovhugget stein (råkopp), som motvekt til eller reaksjon på tysk klassisistisk pussarkitektur. Ornamentikken i jugendstilen tar opp vikingtidens dyremotiver og stavkirkedekor for å symbolisere det norske.

Edvard Grieg var en framtredende representant innen musikk.
Innhold






Bakgrunn

Bakgrunnen for den nasjonalromantiske bevegelsen er å finne i verkene til presten og filosofen Johann Gottfried Herder. Han ga støtet til en nydefinering av begrepet "folk", gjennom sin utgivelse av folkeviser. I forordet til denne boka påviste han at alle folkeslag i verden besatt, og hadde rett på, sine separate kulturuttrykk. Herder ble gjennom dette opphavet til begrepet folkevise, folkekultur, og i videre forstand nasjonalkultur. Parallelt med Herders arbeid påviste Montesquieu maktfordelingsprinsippet, og Rousseau folkesuverenitetsprinsippet. Disse tre faktorene skulle med tiden flyte sammen i nasjonalromantikken, og i undertrykte folks streben etter selvstyre.


Tyskland var først ute. Det tyske kulturområdet var splittet i en rekke småstater, og hadde utover en språklig enhet ingen politisk samling. Clemens Brentano og brødrene Grimm tok tidlig initiativet til samling og katalogisering av tysk språk, og gjennom dette arbeidet oppdaget de også en stor samling eventyr og sagn - en kulturarv som hørte hjemme i folket. Dette både bekreftet og styrket Herders kulturtanke. Brentano var først ute, og mellom 1805 og 1808 gav han ut Des Knaben Wunderhorn, en samling tyske folkeviser. Utdrag av denne samlingen ble senere oversatt til norsk av Henrik Wergeland, og tonesatt av blant andre Brahms. Selve utgaven ble mønster for senere utgaver av folkedikting i andre land.


I Norge knyttes nasjonalromantikken først og fremst til det nasjonale gjennombrudd som fant sted omkring 1840. Norge hadde fått sin frihet, så nå måtte man finne fram til et norsk kulturuttrykk. Andreas Faye hadde alt gitt ut en samling sagn i 1833, men Henrik Wergeland erklærte at dette ikke var på langt nær nok.

«...nu have saamange 100 præster færdets inde i Dalene siden Vi bleve fri og alt Nationalt fikk sin rette Værdi igjen, uden at have enten samlet eller berettet noget om Folkesangen derinde. Og dog har der været mange poetiske Dilettanter imellem dem, som synes skabte til et saadant hverv. Men Kjærligheden maa drive dette. Alt hvad vi kan opvise af saadanne Foretagender, er Fayes Sagn, et Rygte om at Præsten Wolff skal have samlet nogle fra Thelemarken og en samling av "Dialektsange" (saa har man opgivet mig dens smagløse Titel), som nu skal være under arbeide - en skjald maatte gjennemvandre Norge forat opdage dem; men da maatte han ikke ligge i Præstegaardene. Kommer jeg på Landet, skal jeg udrette noget». (brev til Frederika Bremer, 5. februar 1840).

Det arbeidet Wergeland etterspurte kom i gang for alvor etter 1840. Magnus Brostrup Landstad og Olea Crøger begynte samling av folkeviser mindre enn to år etter, og ettersom den «nasjonale kulturen» ble oppdaget og formidlet gjennom konserter og utgivelser, vokste begeistringen i det urbane Norge. Den musikalske innsamlingen begynte med Ole Bull og fortsatte med Lindeman. Et norsk musikkuttrykk, visste Bull, måtte ta utgangspunkt i den norske folkemusikken - og løsningen kom i møtet med Myllarguten i 1831. Slåttemusikken ble svaret. Toppen av den nasjonalromantiske stemningsbølgen kom i 1849. Da ble det holdt en rekke forestillinger og konserter, og Myllarguten ble presentert for et urbant publikum, og straks hyllet og romantisert.

Nasjonalromantikken i Norge kan deles i to typer. På den ene siden har vi et poetisk svermeri, gjerne båret oppe av den poetiske realismen. Her finner vi diktere som Welhaven og Andreas Munch. Man er opptatt av naturen, hyller den inn i mystikk, svermer for det norske bygdelivet, men mener samtidig at det i sin umiddelbarhet ikke er dannet nok - kunsten må foredles. Den ville natur, hvor interessant den enn er, må temmes. Mange av de ledende forfatterne i nasjonalromantikken var tilknyttet «troppen» eller Intelligenspartiet. Dette gjaldt til og med Vinje i unge år.

Da den unge Henrik Ibsen oppførte skuespillet Sancthansnatten i Bergen i 1852 var det nettopp dette han drev gjøn med. Han forsto godt at holdningen kunne være både sentimental og fordomsfull. Reaksjonen på stykket fra den samme kulturleiren var slakt, og Ibsen satte aldri opp stykket igjen. Som en konsekvens av disse holdningene skrev Ivar Aasen en artikkel om Norskhed og dannelse. Dette var åpenbart to ulike størrelser, konkluderte Aasen. Nasjonalromantikken synliggjorde dermed også en ganske uoverstigelig kulturkløft, som skulle komme til å være et kulturpolitisk problem i Norge til langt opp i nyere tid (jmfr. språkstriden).

På den andre siden har vi en mer vitenskapelig orientert retning. Her finner vi samlerne Asbjørnsen og Moe, Magnus Brostrup Landstad, Ivar Aasen, og endelig Eilert Sundt. Disse går inn for å ta bygde- og folkekulturen på alvor, samler inn og skriver ned, og legger fundamentet for folkeminnegranskingen og etnologien i Norge. De kalles ofte nasjonalrealister heller enn nasjonalromantikere.

Språkstriden gjorde seg også gjeldende under nasjonalromantikken. Nå som Norge var et fritt land, mente mange at vi også trengte et eget språk. Forslagene var mange, men til slutt endte vi opp med det som skulle utvikle seg til dagens nynorsk og bokmål. Ivar Aasen og Knud Knudsen er sentrale navn her. Fornorskningsstrebet hadde alt begynt med Henrik Wergeland, som spådde at Norge ville ha sitt eget skriftspråk «før aarhundredet nedrødmer».