onsdag 4. november 2009

Amalie Skram

Amalie skram ble født 22. august 1846 i i Bergen, og døde 15. mars 1905 i København. Hun var en norsk-dansk forfatter. Hun var den eneste jenten i en søskenflokk på fem, og hun vakte stor oppsikt med sin skjønnhet. De levde under trange økonomiske kår og hun mistet faren sin i det året hun skulle konfirmere seg, fordi faren gikk konkurs og flyttet til Amerika for å bli bonde. I Amalies bøker fikk kvinnene seksualitet imidlertid stor plass. I romanene hennes viser hun at kvinner har seksuelle drømmer og fantasier, selvom de ikke får leve ut sin seksualitet innen ekteskapet. Uredd, skandaleløs og utleverende er noen ord som er gode ord til å beskrive Amalie. Dristig og intime beskrivelser av kjærlighet og ekteskap, skapt av en kvinne, var ikke positivt på denne tiden. "Dette er ikke skjønnlitteratur, men kjønnlitteratur", dette var ordene som morgenbladet beskrev romnene til Amalie Skram. På grunn av at hun skrev om kvinnenes seksualitet vendte mange ryggen til henne, også Bjørnson, og dette skuffet henne voldsomt. Det var bare Arne Garborg som støttet og forstod henne av de norske forfatterne.

Boka Sjur Gabriel er den første av fire bøker i romanverket om Hellemyrsfolket. Perioden boka er skrevet i er naturalismen, og derfor er Sjur Gabriel preget av naturalismens pessimisme og mangel på illusjon. Naturalismens viktigste oppgave er å sette problemer under debatt. En naturalistisk roman kan ikke «ende godt». Derfor blir denne litteraturen fra ca. 1800-tallet oppfattet som pessimistisk og desillusjonerende.

Teksten Sjur Gabriel er skrevet i perioden naturalismen som er en retning innen realismen . Realismen kom som om en reaksjon på den foregående epoken romantikken, og finner sted fra ca. 1880 til 1890. Denne romanen har mange av naturalismens ( naturalistisk) kjennetegn. Det er blant annet et pessimistisk syn på samfunnet, det vil si at hun legger størst vekt på de negative sidene med samfunnet og lite av de positive. Hovedforskjellen på realistene og naturalistene er deres skjebnesyn. Der realistene mente at mennesket selv var ansvarlig for sine handlinger og slik kunne de forandre sin skjebne. Men naturalistene følgte Charles Darwins tanker om at mennesket er preget av sin arv og sitt miljø og derfor ikke har mulighet til og gjøre noe for å fordandre dette. Amalie Skram skrev denne romanen med dialekt i alle replikkene, men ellers er denne teksten skrevet på dansk.

Amalie Skram, har i denne romanen valgt en allvitende synsvinkel. Dette var også et trekk som er å finne hos flere av de naturalistiske forfatterne. De ville ”gjemme” seg bak stoffet og la teksten tale for seg selv. Naturalistisk dikting skulle undersøke og beskrive, men det var opp til leseren å trekke konklusjoner

Arne Garborg - Fred

Arne Garborg ble født 24 januar 1851 i Time kommune, nord på Jæren. Han var eldst i en søskenflokk på ni. Garborg lærte seg å lese og skrive allerede som fireåring. Han var født boksyk og leste alt han kom over. Da Garborg var 19 år tok faren selvmord, dette satte selvsagt dype spor i ham for resten av livet.

Arne Garborg er en av norges mest sentrale forfattere på andre halvdel av 1800-tallet og dermed også gjennom alle tider. Garborg levde i en tid da samfunnet var i stor forandring. Garborg preget norsk kultur og åndsliv kanskje mer enn noen annen. Garborg førte tradisjonen videre fra Wergeland, Ibsen og Bjørnson for det nasjonale norske.

Fred:
Fred er ein roman av Arne Garborg. Romanen kom ut i 1892, og handler om de religiøse grubleriane til Enok Hove.

Historien har for Garborg sterke sjølvbiografiske trekk, og romanen kan leses som ett oppgjør med kvalane Garborg selv hadde i tilknyttning med farens sjølvmord.

Handlingen i Fred er lagt til et bondesamfunn på Jæren i 1860 åra. Det er et samfunn i fundamental oppløsning der den gode gamle trygge bondetilværelsen blir rykket opp med rotten.
Livet til hovudpersonen i denne romanen, Enok Hòve, er alt annet enn fredfylt. Han gruvler natt og dag, strir med Vårherre, piner seg selv og familien. Til slutt tar angsten heilt over og driver han i døden på egenhånd (selvmord). Boka gir ett mektig bildet av jær-naturen og forteller mye om det store omskiftet i økonomi og kultur som rev opp det gamle og trygge bygdelivet.

mandag 2. november 2009

Meditasjon

Vi i klasse 3ida og 3idb fikk æren av å ha besøk av en som har innenfor perspektiv når det gjelder buddhismen. Denne buddhisten som hadde foredrag for oss fortalt og lærte meg masse ting som er viktige generelt for de fleste religioner og noe som er viktig for vær person i verden. Det han sa er at du må se lyst på livet og sette alle dine onde tanker til side. Han var i grunnen en stor optimist. Han ville lære oss noe, det er at det vil komme til og skje vonde ting her i live, og da gjelder det å komme på bena igjen istedenfor å synes synd på seg selv. Han sa at ”livet var som Rafting. Detter du utenfor båten når de store bølgene slår til, så er det viktig å komme seg oppi båten og ikke ligge i vanne og drukne”.

I buddhismen er hovedmålet å oppnå nirvana. For å kunne gjøre dette må du sette alle tanker til side, fordi buddhistene mener at tankene er ett hinder til veien til nirvana. Måten som de bruker for å bli tankeløs er nemlig meditasjon. Meditasjon er noe som står veldig sentralt i buddhismen og det er mange som bruker flerre timer av dagen til meditasjon. Meditasjon er svært vanskelig i starten akkurat slik som de fleste øvelser er og det kreves år med erfaring for å kunne bli tanke og følelseløs. Øvelse gjør mester. For å få en god start er det viktig med løse og lette klær, du bør også ha ett stille rom og kan ha en pute og sitte på om nødvendig. Mange som har utenfor perspektiv tror at meditasjon er en form for bønn. Men det er strengt tatt ikke det i det hele tatt. Meditasjon er noe som du gjør frivillig og for din egendel, det blir også brukt for å finne sitt indre jeg, samtidig som det er veldig beroligende. Det er opp til vær enkel buddhist å velge hvor lenge han/hun vil meditere og det er ikke noe fasit eller press.

Buddhistene vil prøve å gjøre gode handlinger for å få god karma, for å kunne oppnå det må de ha rett moral og rett innsikt. Meditasjon er ett hjelpemiddel for å få vekk begjær og andre uønskete tanker og følelser. Meditasjon er noe som blir brukt innenfor buddhismen for å sette dem på veien mot åndelig oppvåkning. I følge buddhistiske tra­di­sjo­ner er meditasjon en nødvendig forutsetning for å nå Oppvåkningen og er derfor svært viktig for buddhistene.