Konsekvensene av de små feilene. (Terminprøve sidemål)

Denne artikkelen har valgt og ta utgangspunkt i ungdommens lille helvete, Nemmelig betalingstrøbbel. I denne artikkelen så forteller Græsvik og Wilhelmsen om noen av de problemene som ungdommen står ovenfor i dag, og de sier at det bare blir mer og mer som sliter med dette som har med ung økonomi og gjøre. De vil gi oss ett lite innblikk for å vise oss hva som skjer viss du får en betalingsmerknad og alle de negative sidene ved den. Denne artikkelen forteller oss også om at den vil ha obligatorisk lære av økonomi på skolen, slik at de kan forebygge og slippe at så mange unge mennesker havner på denne gale siden av veien. Græsvik forteller oss også at han mener at foreldrene har et stort ansvar når det kommer til dette med og være ett godt forbilde for de unge pengemisshandlene ungdommene.

Det som Wilhelmsen sier her ” De regningene som unge sliter mest med er kortgjeld, mobil og strømregninger” er jeg ganske enig i, jeg har aldri vært i den situasjonen hvor jeg har eget ansvar for å styre min egen økonomi fordi jeg bor fremdeles hjemme. Men jeg vet om folk som har det, og de bruker kortet sitt like ofte som damer skifter klær. Og bruker pengene sine på klær og sko isteden for å betale strøm og mobil regningene sine. Det er ting som dette som kan få store konsekvenser for det nye voksne livet. Wilhelmsen har et godt utgangskpunkt og han vet hva han snakker om. Derfor er det veldig viktig og ta tilseg visdomsmordene som han har og si.

”Der er ikke alltid foreldre er like gode eksempler for sine barn. Om det ikke akkurat er genetisk, så går ofte betalingsproblemer i arv.” Dette er noen kloke ord som Græsvik sier til denne artikkelen. Foreldre eller forsørgere som forsørger sine barn har et veldig stort press på seg når det kommer til det og ta riktige avgjørelser innenfor økonomien. Hvis du har foreldre som sliter eller styrer økonomien dårlig så er det veldig lett å ta av og gjøre de samme feilene som dem. Det er de små feilene som er smittsomme og det er også de som blir om til de store feilene. Foreldre er som veivisere, med en dårlig veiviser så havner du på en dårlig og veldig feil plass, med dårlig hjelp fra foreldrene innenfor den økonomiske sirkelen er det veldig lett og ta og gjøre feil som kan ha økonomiske konsekvenser for deg i det voksne livet. Foreldre kan selvsagt heller ikke ta all skylden hvis noe en gang skulle gå galt, alt Græsvik sier er at de har en liten del og si ovenfor hvordan deres sønn/datter skulle håndtere økonomien sener i livet.

Det som hadde våre til storhjelp for å forebygge slike problemer som dette er at vi burde fått obligatoriske økonomiske timer inn i skolen. Dette ville hjulpet de som er uvitne innen for økonomi. Hvis du har store betalingsvansker så er det veldig smart å inngå en betalingsavtale slik at det blir lettere for deg og du slipper å få en betalingsmerknad. Bankene burde også gjerne være litt strengere med det og dele ut bankkort. Gjerne ha en vissaldersgrense eller en slags typer krav som må til for å kunne skaffe seg et bankkort, det ville ført til mye sparing og fordeler blant ungemennesker. Men i bunn og grunn så skjønner ikke jeg hvordan det er mulig og skaffe seg så store økonomiske vansker, men det er gjerne fordi jeg aldri har opplevd det ennå, eller fordi jeg aldri har prøvd og styre min egen økonomi.

Det norske språk under utvikling!

“Globalisering er slett ikke et nytt begrep. Fenomenet går helt tilbake til middelalderen, da store oppdagere som Marco Polo og Christoffer Columbus dro ut på lange reiser, og kom tilbake med historier fra tidligere ukjente kulturer”.
Kilde: http://www.propaganda.net

For å kunne si sin mening eller argumentere om hvordan globalisering har påvirket det norske språk, må en først og fremst forstå eller undersøke hva ordet globalisering egentlig betyr eller innebærer. Ordet globalisering kommer mye oftere I bruk etter at det virkelig slo an for alvor i det norske språket på slutten av 1980-tallet.
Globaliseringen er en fellesvenn for en større og økende grad av påvirking, samhandling og avhengighetsfenomenet mellom ulike deler og områder innenfor språk, kultur, samfunn og økonomi.
Globaliseringen har gjort at kommunikasjon er blitt mye enklere og ikke minst mye mye raskere når det gjelder og nå gjennom landegrenser. Media , Internett og blant annet andre kommunikasjons midler skal ha en stor takk for akkurat dette.


Innvandringen her i Norge har økt I en veldig stor grad de aller siste årene, i vertfall i de litt mer større byene som f.eks Oslo, Stavanger og Bergen. Immigrantene tar med seg sine kulturer og skikker til landet, og dette har en stor betydning for det norske språket. Pga dette med innvandrere eller dette med stor kommunikasjon til utlandet via Internett har det norske språket skaffet seg mange nye engelske ord. Også kalt “Låneord”. Chill, party, crazy, thanks og babe er noen typiske låne ord som vi i det norske samfunnet bruker i dag, spesielt ungdommene.

Det som er så genialt med at det norske språket er blitt mer globalisert og fremdeles kommer til og bli det, er at det er med og fører alle landene mer sammen, spesielt de engelsksnakkende landene, vi er med og utbretter det engelske språk. Mange mener gjerne at akkurat dette er dumt pga at de mener at det norske språket vil forsvinne og at de mister den norske identiteten sin. Min mening om akkurat dette er at det er mulig at vi gjerne mister det norske skrive språket, men at vi aldri vil miste det norske morsmålet. Og viss det i det hele tatt skjer at det norske språket forsvinner så gir det oss i grunnen mange fordeler, Det gir oss bedre muligheter for og bo, jobbe eller andre diverse ting i utlandet.
Men det kommer til og bli veldig spennende og se hvordan ungdommen snakker om 30 år.

Min Terminprøve i Hovedmål: Analyse av novellen, ”En Falkpleiers Bekjennelse”.

Analyse av novellen, ”En Falkpleiers Bekjennelse”.

Diktet ” En Falkpleiers Bekjennelse” er skrevet av Ingvar Ambjørnsen og er fra samlingen ”Jesus står i porten” og utgivelse året for denne novellen er 1988. Denne novellen handler om en selvmords tenkende galning som reiser opptil en hytte på fjellet for å komme vekk fra den ondskapsfulle verden. Mens han sitter oppe på fjellet og griner over de pinefulle omgivelsene som ligger rundt ham, får han øye på en falk som er skadet, han tar denne hjem til hytten for og lege dens sår. Novellen har få personer involvert, men teksten handler kun hovedsakelig om hovedpersonen og litt om den lille fuglen som han finner.

Denne novellen har en personal synsvinkel fordi at den er skrevet i ”jeg” form. Forfatteren har valgt og bruke seg selv som forteller, han bruker ”jeg” form, dette forteller oss at forfatteren er hovedpersonen i denne novellen. Ved og bruke personlig synsvinkel og en personlig forteller får teksten en veldig bra spenning og den gir teksten mer liv og personen i den får en mye bedre karakter enn det den ville eventuelt gjort hvis vi hadde brukt en allvitende forteller.

Denne teksten begynner slik: , ” De sa: -Du trenger hvile.” Dette er de første ordene i teksten. Denne teksten gir oss verken noen navn av personene som er med i handlingen eller noen som helst slag av historie fra fortiden den begynner bare midt inn i handlingen. Denne teksten har bare en handling og har derfor ingen parallellhandling som gjør det lett for leserenne og følge med i teksten. Teksten har mange høydepunkter som eks ” Men den godtok gaven. Satte klørne i vånd og reiv til seg kjøttrevler med nebbet. Åt. Grådig. Jeg hadde ikke smilt på ukevis”. Dette får hovedpersonen til og virkesom han er på bedringens vei og endelig begynner og se positivt på livet. Teksten har ett veldig stort vendepunkt,” Lille falk, sa jeg. – Nå kan du fly. Så slo jeg den i hjel mot dørkarmen.” Dette er en veldig brutal slutt som virkelig setter et stort inntrykk fordi som leser denne novellen. Dette går i mot alt det hovedpersonen hat gjort for den stakkarlige fuglen og setter hovedpersonen tilbake i et dårlig lys.

Forfatteren har valgt og karakterisere hovedpersonen som en person som har gitt opp alt håp på livet. Han er flink til og gi oss innsikt i hva denne personen tenker, eks. ” Ingen trenger deg. Derfor går du som en skygge gjennom livet. Ingen venter noe seg av deg. Ingen venter på deg. Få aner at du er til”. Dette gir personen en ”suicidal” effekt som setter han i ett negativt/dårlig lys. Etter som vi komme lenger ut i teksten virker det som personen forandrer seg, på en positiv måte. Han tilvender seg miljøet, han hjelper andre som er i nød og han begynner å få positive tanker og han begynner også å smile tilbake igjen. Miljø rundt denne personen er beskrevet på en grei måte, vi får vite at hvor han holder til, hvor han finner fuglen og hvor han pleier og gå tur, eks ” Rett ved stien sto fjellet i et lutrende fremspring, og i skyggen under hammeren var marka tett bevokst med et tornekrat i mannshøyde. Falken hadde vikla seg inn i dette”. Miljøskildringene som blir brukt i novellen gir oss også en god virkning av ensomhet, detter er med og fremheve følelsene til hovedpersonen.

Teksten gir fra seg noen hint om at det er ensomhet som er hoved tema i denne novellen. Alt som denne teksten er oppbyget av går ut på ensomhet, eks, måten miljø og personskildringene er oppbygget på. Måten hovedpersonen oppfører seg når han endelig får seg en ”venn”. Jeg tror at budskapet som Ingvar Ambjørnsen vil fortelle oss er at det ikke nytter og gjemme seg hvis du er ensom, det vil følge deg til verdens ende om det så skulle være. Grunnen til at jeg mener det, er fordi at jeg finne mange bevis trykt og jevnt gjennom hele teksten som jeg mener tyder på ensomhet ” kjærlighetssorg”.