Stikkord om klassisismen
- 1700 tallet
- En reaksjon mot barokkens overlessede stil
- Enklere uttrykk
- Mindre føleleser
- Mer logikk
- Forbilder i gresk/romersk litteratur
- Denne kunne kun etterliknes, ikke overgås
- Tekster komponert etter faste mønster
torsdag 30. oktober 2008
fredag 24. oktober 2008
Bondesønn Rasmus Berg har blitt bekostet utdannelse i byen, og da han returnerer, snakker han latin til sine foreldre. Han vil også bare «disputere», og beviser senere at moren er en stein og at fyll er bra, ettersom fyll får en til å sove, den som sover synder ikke, ergo den som er full synder heller ikke. Han beviser senere at Per Degn er en hane.
Rasmus Berg er født på en gård og er en bondesønn. Han er blitt bekostet en fin akademisk utdannelse i København av foreldrene sine. Når han kommer hjem etter studiene sine hever han seg selv over sin opprinelige stand ved å kalle seg selv for Erasmus Montanus (Rasmus Berg på latin). Han er en pest og en plage med alle disputtene sine. Han står i stor kontrast med broren sin Jacob som kun er interessert i kunnskap som kan være nyttig. Han kommer med uoverkommelige uttalelser som holder på å ødelegge forholdet og forlovelsen med Lisbed. Hans fremtidige svigerfar nekter ham å gifte datteren så lenge han hevder at jorden er rund. Datteren ber og trygler om at han skal ta tilbake utsagnet om at jorden er rund og at den går rundt solen, men dette vil ikke Montanus. Han blir deretter lurt av en løytnant som er på lag med innbyggene i bygden om å skrive ham ut som soldat og dermed tvinge ham til å forlate bygden deres. Da innser Erasmus hva som er til hans eget beste og trekker påstanden om at jorden er rund, og får derfor Lisbed likevel.
Rasmus Berg er født på en gård og er en bondesønn. Han er blitt bekostet en fin akademisk utdannelse i København av foreldrene sine. Når han kommer hjem etter studiene sine hever han seg selv over sin opprinelige stand ved å kalle seg selv for Erasmus Montanus (Rasmus Berg på latin). Han er en pest og en plage med alle disputtene sine. Han står i stor kontrast med broren sin Jacob som kun er interessert i kunnskap som kan være nyttig. Han kommer med uoverkommelige uttalelser som holder på å ødelegge forholdet og forlovelsen med Lisbed. Hans fremtidige svigerfar nekter ham å gifte datteren så lenge han hevder at jorden er rund. Datteren ber og trygler om at han skal ta tilbake utsagnet om at jorden er rund og at den går rundt solen, men dette vil ikke Montanus. Han blir deretter lurt av en løytnant som er på lag med innbyggene i bygden om å skrive ham ut som soldat og dermed tvinge ham til å forlate bygden deres. Da innser Erasmus hva som er til hans eget beste og trekker påstanden om at jorden er rund, og får derfor Lisbed likevel.
fredag 17. oktober 2008
Aftensalme av Dorothe Engelbretsdotter
Dagen viker og går bort. Himmelen blir tung og sort.
Solen har oss alt forlatt. Nær oss er den mørke natt.
Våre dager ser sin slutt. Timeglasset renner ut.
Døden oss i hælen går. Evigheten forestår.
At en dag jeg eldre ble, er for meg et minnebrev:
jeg har med min vandringsstav kommet nærmere min
grav.
Kjære sjel, kom det i hu, og bekjenn i dette nu
at du som et Adams barn, henger fast i Satans garn.
Derfor også denne dag ble det fall og nederlag.
Reis deg, gå med bønnen hen til din Gud i himmelen!
Søk med anger nådens sti, vend deg om og rop og si:
Gud, jeg slipper ikke deg før du har velsignet meg.
La din sterke englevakt på mitt leie, Gud, gi akt!
Mine venner og min slekt, ta dem i din varetekt!
Still de sykes hjerteve! Til hver motløs må du se!
Vær de faderløses trøst! Hør de sorgbetyngtes røst!
Trett er kropp og sjel og sinn, men før jeg får slumre inn,
vil jeg i mitt hvilerom ennu tenke meg litt om:
Slik er jordelivet fatt. Alt går mot den lange natt.
Jeg skal blant de dødes tall sove i den mørke dal.
Verden og dens ting forgår. Jeg til herlighet oppstår!
Gud skal ved basuners lyd kalle meg til evig fryd!
(1678)
Solen har oss alt forlatt. Nær oss er den mørke natt.
Våre dager ser sin slutt. Timeglasset renner ut.
Døden oss i hælen går. Evigheten forestår.
At en dag jeg eldre ble, er for meg et minnebrev:
jeg har med min vandringsstav kommet nærmere min
grav.
Kjære sjel, kom det i hu, og bekjenn i dette nu
at du som et Adams barn, henger fast i Satans garn.
Derfor også denne dag ble det fall og nederlag.
Reis deg, gå med bønnen hen til din Gud i himmelen!
Søk med anger nådens sti, vend deg om og rop og si:
Gud, jeg slipper ikke deg før du har velsignet meg.
La din sterke englevakt på mitt leie, Gud, gi akt!
Mine venner og min slekt, ta dem i din varetekt!
Still de sykes hjerteve! Til hver motløs må du se!
Vær de faderløses trøst! Hør de sorgbetyngtes røst!
Trett er kropp og sjel og sinn, men før jeg får slumre inn,
vil jeg i mitt hvilerom ennu tenke meg litt om:
Slik er jordelivet fatt. Alt går mot den lange natt.
Jeg skal blant de dødes tall sove i den mørke dal.
Verden og dens ting forgår. Jeg til herlighet oppstår!
Gud skal ved basuners lyd kalle meg til evig fryd!
(1678)
Petter Dass
Norsk dikter og prest
Skriver enklere enn det som er vanlig
Motivene bærer preg av den humanistiske tiden
”Nordlands Trompet ” – lyrisk-topografisk, skildrer den norske hverdag
”Herre gud ditt dyre navn og ære”, blandet både kristenliv og arbeidsliv
Pedagogisk siktemål
Salmene handler både om verdslige og åndelige emner
Deler forfatterskapen hans i tre deler; religiøse dikt, topografiske dikt og leilighetsdikt
Skriver enklere enn det som er vanlig
Motivene bærer preg av den humanistiske tiden
”Nordlands Trompet ” – lyrisk-topografisk, skildrer den norske hverdag
”Herre gud ditt dyre navn og ære”, blandet både kristenliv og arbeidsliv
Pedagogisk siktemål
Salmene handler både om verdslige og åndelige emner
Deler forfatterskapen hans i tre deler; religiøse dikt, topografiske dikt og leilighetsdikt
Barokken
- Oppsto i Italia
- Ordet kommer fra spansk, betyr ”ujevn perle”
- Først knyttet til malerkunst og arkitektur, senere musikk og litteratur
- I likhet med renessansen en interesse for klassiske former
- Barokken bryter opp disse formene og skaper en overdådig og storslått stil
- En reaksjon på det nøkterne, bildefattige og rent beskrivende renessansespråket
- Store endringer på 1600-tallet – nytt verdensbilde
- Litteraturen skulle speile dette kaotiske – bilderike og motsetningsfylte tekster.
Samfunnet
Eneveldet styrte fra 1660
Myndighetene hadde streng kontroll
Alle hadde sin plass i et fast system der Gud stod på toppen og hadde overblikk over alt
Kristendommen påvirket alle sider ved tilværelsen
1600 tallet var en tid med voldsomme politiske og økonomiske omveltninger.
Tomhetsfølelse – kunne ikke beskrives i diktningen derfor laget de bilderike, motsetningsfylte tekster
De lærde hadde mange kontakter i andre land, der det felles språket var latin
Barokken samme interesse for de klassiske idealene som i renessansen, men barokken bryter med formene, forvrir dem og dekorerer dem med ulike detaljer og ornamenter, slik at inntrykket blir storslått, overdådig og mangfoldig.
Litterære virkemidler
Sterke bilder, gjerne bygd opp av kontraster
Tallrike adjektiv, gjerne sammensatt
Konkret og abstrakt er gjerne stilt sammen
Direkte henvendelse til leseren
Diktene begynner ofte med utrop
Motiv: ofte døden
Kontraster: død - liv
Ordrikdom: ”Det en barokkdikter kunne si med 10 ord, sa han ikke med ett”
Enkle budskap i en komplisert form
Oppramsing
Overdrivelser
Metaforer
Litterære sjangrer
Religiøse dikt (salmer) Skulle ha en oppbyggelig funksjon.
Leilighetsdiktning: Fødsler, Giftemål osv
Topografiske dikt: Beskrivelser av et geografisk sted
Kjente "norske" barokkdiktere
Thomas Kingo – 1634-1703: Keed af Verden, og kier ad Himmelen
Dorothe Engelbretsdotter 1634-1716: Afften Psalme
Petter Dass – 1647-1707: Nordlands trompet
- Ordet kommer fra spansk, betyr ”ujevn perle”
- Først knyttet til malerkunst og arkitektur, senere musikk og litteratur
- I likhet med renessansen en interesse for klassiske former
- Barokken bryter opp disse formene og skaper en overdådig og storslått stil
- En reaksjon på det nøkterne, bildefattige og rent beskrivende renessansespråket
- Store endringer på 1600-tallet – nytt verdensbilde
- Litteraturen skulle speile dette kaotiske – bilderike og motsetningsfylte tekster.
Samfunnet
Eneveldet styrte fra 1660
Myndighetene hadde streng kontroll
Alle hadde sin plass i et fast system der Gud stod på toppen og hadde overblikk over alt
Kristendommen påvirket alle sider ved tilværelsen
1600 tallet var en tid med voldsomme politiske og økonomiske omveltninger.
Tomhetsfølelse – kunne ikke beskrives i diktningen derfor laget de bilderike, motsetningsfylte tekster
De lærde hadde mange kontakter i andre land, der det felles språket var latin
Barokken samme interesse for de klassiske idealene som i renessansen, men barokken bryter med formene, forvrir dem og dekorerer dem med ulike detaljer og ornamenter, slik at inntrykket blir storslått, overdådig og mangfoldig.
Litterære virkemidler
Sterke bilder, gjerne bygd opp av kontraster
Tallrike adjektiv, gjerne sammensatt
Konkret og abstrakt er gjerne stilt sammen
Direkte henvendelse til leseren
Diktene begynner ofte med utrop
Motiv: ofte døden
Kontraster: død - liv
Ordrikdom: ”Det en barokkdikter kunne si med 10 ord, sa han ikke med ett”
Enkle budskap i en komplisert form
Oppramsing
Overdrivelser
Metaforer
Litterære sjangrer
Religiøse dikt (salmer) Skulle ha en oppbyggelig funksjon.
Leilighetsdiktning: Fødsler, Giftemål osv
Topografiske dikt: Beskrivelser av et geografisk sted
Kjente "norske" barokkdiktere
Thomas Kingo – 1634-1703: Keed af Verden, og kier ad Himmelen
Dorothe Engelbretsdotter 1634-1716: Afften Psalme
Petter Dass – 1647-1707: Nordlands trompet
torsdag 2. oktober 2008
Stikkord Dine forklaringer
Gjenfødelse Renessansen
Renessanse (gjenfødelse) er betegnelsen vi bruker om idéstrømninger i perioden fra ca. 1400 til 1600. En del av renessansen var humanismen. Humanisme vil si at mennesket blir satt i sentrum – at en forstår samfunnsforhold og kultur ut fra mennesket selv, ikke bare ut fra Gud.
Kirken mister makt Martin Luthers opprør mot pavekirken, en av de viktigste årsakene at kirken mistet sin makt over enkeltmennesket
Økonomisk oppgangstid Det var også økonomiske oppgangstider i Europa. Mange nyrike borgere begynte å bruke penger på kunst, og kirken satte ikke lengre premissene for kunsten alene.
Individualismen Mye av litteraturen i renessansen er også blandingsformer mellom lyrikk og prosa , men individualismen er et kjennetegn på det meste av renessansens kunst
Leonardo da Vinci Leonardo di ser Piero da Vinci (født 15. april 1452 i fjellandsbyen Vinci i nærheten av Firenze, død 2. mai 1519 i Amboise, Indre-et-Loire, Frankrike) var en av de største og mest mangesidige begavelser europeisk kultur har fostret. Han var blant annet både maler, billedhogger, arkitekt, oppfinner og vitenskapsmann. Han blir ansett som universalgeniet framfor noen.
Felt: malerkunst, arkitektur, astronomi, paleontologi, anatomi, geometri, matematikk, fysikk, dynamikk, metafysikk
Michelangelo Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni (født 6. mars 1475 i Caprese ved San Sepolcro i Toscana, Italia, død 18. februar 1564 i Roma), kjent som Michelangelo, var en italiensk billedhugger, maler, arkitekt, poet og ingeniør. På grunn av den store allsidigheten i disiplinene han utøvde, betraktes han som et arketypisk renessansemenneske, på linje med sin rival og likemann Leonardo da Vinci.
Felt: skulptur, maleri, arkitektur og poesi
Renessansemennesket Leonardo blir beskrevet som arketypen på «renessansemennesket», uendelig nysgjerrig og like oppfinnsom og eksperimenterende
Humanistene Humanistene var de som satte mennesket i sentrum.
Reformasjonen og Martin Luther I 1505 gikk Martin Luther inn i et av de strengeste klostrene.Martin Luther spikret den 31. oktober 1517 sine 95 teser, eller punkter, mot avlatshandelen opp på døra til Slottskirken i Wittenberg. Med det fikk reformbevegelsen i kirken ny fart. Etter at paven hadde blitt oppmerksom på den tyske munkens opprør prøvde ham å tale Luther til rette gjennom brev, der truet ham med å lyse Luther i bann, dvs. at han ikke lenger fikk tilhøre kirken. Men det hjalp ikke, Martin bare brente brevene
Boktrykkerkunsten og Johann Gutenberg Johann Gensfleisch zum Gutenberg (født i 1390-årene, død 3. februar 1468) var en tysk gullsmed og metallurg, berømt for å utvikle boktrykkerkunsten
I Europa ble boktrykkerkunsten oppfunnet på 1400-tallet av tyskeren Johann Gutenberg. Den første «masseproduserte» boka var en bibel han trykket fra 1455. Grunnprinsippene i Gutenberg-prosessen forble vanlig helt til digital setting overtok i siste del av 1900-tallet.
Jeget Renessansen var en dyptgående omstilling i Europas åndsliv som betydde slutten .De trodde også på jeget, menneskeverdet og den individuelle verdigheten.
Michel de Montaigne Michel Eyquem de Montaigne ( født 28. februar 1533, død 13. september 1592) var en fransk filosof og forfatter, først og fremst kjent for sine sjangerskapende essays.
Gjenfødelse Renessansen
Renessanse (gjenfødelse) er betegnelsen vi bruker om idéstrømninger i perioden fra ca. 1400 til 1600. En del av renessansen var humanismen. Humanisme vil si at mennesket blir satt i sentrum – at en forstår samfunnsforhold og kultur ut fra mennesket selv, ikke bare ut fra Gud.
Kirken mister makt Martin Luthers opprør mot pavekirken, en av de viktigste årsakene at kirken mistet sin makt over enkeltmennesket
Økonomisk oppgangstid Det var også økonomiske oppgangstider i Europa. Mange nyrike borgere begynte å bruke penger på kunst, og kirken satte ikke lengre premissene for kunsten alene.
Individualismen Mye av litteraturen i renessansen er også blandingsformer mellom lyrikk og prosa , men individualismen er et kjennetegn på det meste av renessansens kunst
Leonardo da Vinci Leonardo di ser Piero da Vinci (født 15. april 1452 i fjellandsbyen Vinci i nærheten av Firenze, død 2. mai 1519 i Amboise, Indre-et-Loire, Frankrike) var en av de største og mest mangesidige begavelser europeisk kultur har fostret. Han var blant annet både maler, billedhogger, arkitekt, oppfinner og vitenskapsmann. Han blir ansett som universalgeniet framfor noen.
Felt: malerkunst, arkitektur, astronomi, paleontologi, anatomi, geometri, matematikk, fysikk, dynamikk, metafysikk
Michelangelo Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni (født 6. mars 1475 i Caprese ved San Sepolcro i Toscana, Italia, død 18. februar 1564 i Roma), kjent som Michelangelo, var en italiensk billedhugger, maler, arkitekt, poet og ingeniør. På grunn av den store allsidigheten i disiplinene han utøvde, betraktes han som et arketypisk renessansemenneske, på linje med sin rival og likemann Leonardo da Vinci.
Felt: skulptur, maleri, arkitektur og poesi
Renessansemennesket Leonardo blir beskrevet som arketypen på «renessansemennesket», uendelig nysgjerrig og like oppfinnsom og eksperimenterende
Humanistene Humanistene var de som satte mennesket i sentrum.
Reformasjonen og Martin Luther I 1505 gikk Martin Luther inn i et av de strengeste klostrene.Martin Luther spikret den 31. oktober 1517 sine 95 teser, eller punkter, mot avlatshandelen opp på døra til Slottskirken i Wittenberg. Med det fikk reformbevegelsen i kirken ny fart. Etter at paven hadde blitt oppmerksom på den tyske munkens opprør prøvde ham å tale Luther til rette gjennom brev, der truet ham med å lyse Luther i bann, dvs. at han ikke lenger fikk tilhøre kirken. Men det hjalp ikke, Martin bare brente brevene
Boktrykkerkunsten og Johann Gutenberg Johann Gensfleisch zum Gutenberg (født i 1390-årene, død 3. februar 1468) var en tysk gullsmed og metallurg, berømt for å utvikle boktrykkerkunsten
I Europa ble boktrykkerkunsten oppfunnet på 1400-tallet av tyskeren Johann Gutenberg. Den første «masseproduserte» boka var en bibel han trykket fra 1455. Grunnprinsippene i Gutenberg-prosessen forble vanlig helt til digital setting overtok i siste del av 1900-tallet.
Jeget Renessansen var en dyptgående omstilling i Europas åndsliv som betydde slutten .De trodde også på jeget, menneskeverdet og den individuelle verdigheten.
Michel de Montaigne Michel Eyquem de Montaigne ( født 28. februar 1533, død 13. september 1592) var en fransk filosof og forfatter, først og fremst kjent for sine sjangerskapende essays.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
