(1820-1900) er betegnelsen på en tankestrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet. Det er vanskelig å sette en klar grense for når romantikken tok slutt, da den varte lenger innenfor enkelte kunstformer enn andre. Begrepet har sitt utspring i det franske «romance» som forklares som «romansk fortelling» og knyttes til ridderdiktningen på 1100-tallet. Begrepet roman knyttes på samme måte til middelalderens «gestes», fortellinger på folkespråkene, motsatt «legendene» som var på latin. Folkespråkene var i denne sammenheng romanske, det vil si fransk, italiensk eller spansk. Fortellingene handler gjerne om ulykkelig kjærlighet og ridderidealer, og er skrevet i en periode som ofte kalles den gotiske romantikken i høymiddelalderen.

Det er mulig å tolke romantikken på to måter; enten som en tilbakevendende tendens i europeisk åndsliv, eller som en fiksert litteratur- og kunsthistorisk epoke knyttet til hovedsakelig første halvdel av 1800-tallet.