Essay
Definisjon Eit upretensiøst (beskjedent, fordringslaust) forsøk på å ordne tankane litt omkring eit emne som forfattaren har lyst til å behandla, men som han - beskjedent - også meiner burde ha fått ei langt meir alvorleg og uttømmande omtale enn denne som han, ikkje-eksperten, kan komma med.(Michel de Montaigne )Karakteristiske trekk ved essayet:
ei kortare avhandling retta til eit relativt danna publikum
ei lettfatteleg, men velskriven betraktning over eit emne
kort avhandling i populær form om kunstnerisk, vitskapeleg eller eit anna samfunnsmessig interessant emne Dei vanlegaste retoriske verkemiddel i essayet:
Subjektivitet: Forfatterpersonen er tydeleg til stades. Essayet er hans/hennar oppfatning av saka.
Vandring i emnet: Forfattaren snakkar som om han vil ta lesaren med på ein "rundtur" i eit emne. Han går gjerne omvegar før han kjem til saka. Rundt sjølve emnet/den raude tråden spinn han anekdotar og frie tankesprang som skal tene til å illustrere det han vil seie.
Innforståttheit: Forfattaren vender seg til lesarar med same bakgrunn og danningsideal som han sjølv. Han tar det for gitt at dei er på bølgelengd med han.
Prosessualitet: Forfattaren utviklar sine tankar som ein (lang) prosess, der ikkje ytre hendingar, men hans eigne tankar er hovudsaka.
Monolog med dialogpreg: Essayet er som ein einetale, men tydeleg retta mot lesaren, ofte så direkte og personleg at det kan verke som samtale/dialog.
Dialektisk oppfatning av verkelegheita: Essayisten ser ei sak frå fleire sider. Han er motsetnadsfylt og gjer inntrykk av å ville vere objektiv, mens han eigentleg svært ofte er subjektiv.
Skepsis: Essayistens skespsis til ei sak pregar gjerne teksten. Kritikk mot eit eller anna er ofte hovudsaka.
Open form: Essayisten gjer ikkje svar på alle spørsmål han reiser, men overlet til lesaren å tenke seg fram til ei løysing eller konklusjon sjølv.
Falsk beskjedenheit: Gjer inntrykk av at han veit mindre enn han gjer.
Skjult/indirekte argumentasjon blir viktigare enn open argumentasjon i essayet
onsdag 3. desember 2008
tirsdag 2. desember 2008
Det finnes to typer Essay:
- Saksessay
- Personlig essay
Saksessay er når forfatteren av essayet setter saken i sentrum, mens forfatteren er mer i bakgrunnen. Saksessay kalles også formelt essay eller vitenskapelig essay.
Personlig Essay er skrives i jeg-form og handler ofte om egne erfaringer.Essayet er heller ikke ensidig argumenterende eller misjonerende. Ofte er det vanskelig å se hva essayisten ‘egentlig’ mener.
- Saksessay
- Personlig essay
Saksessay er når forfatteren av essayet setter saken i sentrum, mens forfatteren er mer i bakgrunnen. Saksessay kalles også formelt essay eller vitenskapelig essay.
Personlig Essay er skrives i jeg-form og handler ofte om egne erfaringer.Essayet er heller ikke ensidig argumenterende eller misjonerende. Ofte er det vanskelig å se hva essayisten ‘egentlig’ mener.
fredag 28. november 2008
Essay
Hva er et essay?
Ut ifra wikipedia så skall et essy skrives slik:
- ett essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker. Essay kommer fra det franske «essai» (forsøk) eller «essayer» (forsøke). Sjangeren fikk sitt navn fra Les Essais, en bok som den franske forfatteren Michel de Montaigne ga ut i 1580. Essay er ganske nært slektet med kåseri, blant annet ved at begge sjangrene er personlige og subjektive tekster hvor du «leker» med et emne. I begge sjangrene tar forfatteren med seg leseren på en tankereise rundt emnet uten at han/hun kommer med ferdigspikrede konklusjoner. Den viktigste forskjellen er at kåseriet først og fremst er en muntlig sjanger, der teksten er ment å skulle leses høyt og dermed har et noe annet særpreg.
Innhold
Hvordan skal ett essay skrives?
studenttorget.no har 9 råd til hvordan en "personlig essay" som vi skriver på skolen skal være.
1. Essayet ligg på mange måtar i området mellom kåseriet og artikkelen, og det er viktig å kunne avgrense dei i høve til kvarandre når du skriv essay i skolesamanheng.
2. Det er vanleg at essayet er skrive for lesarar som har same bakgrunn og livssyn som forfattaren. Du må altså tenkje deg at lesaren er ein ideell mottakar som vil ha glede og utbytte av å lese essayet ditt.
3. Liksom kåseriet har essayet eit sterkt personleg preg. Det er subjektivt, spesielt samanlikna med artikkelen. Essayet inneheld i større grad enn artikkelen subjektive opplevingar og meiningar og ber preg av at skribenten er på leiting etter svar.
4. Essayet er hovudsakleg ekspressivt. Kjenslene og haldningane til skribenten er tydelege sjølv når verkemiddelet ironi vert nytta.
5. Unngå open argumentasjon. Bruk humor, satire og ironi, men unngå sarkasme. Essayet har oftast ein lunare humor enn kåseriet.
6. Essayet krev at du "vandrar i emnet", dvs. at du legg ut på ei eller fleire tankereiser og flettar inn tankevekkjande eller uventa moment. Stikkord: assosiasjonar og digresjonar (sidesprang), men dei heilsprø innslaga ein gjerne finn i kåseriet høyrer ikkje heime her. Hugs at den raude tråden må vere der, og at du har ein hovudide. Assosiasjonane og digresjonane du tek med, kan vere alt frå personlege opplevingar til eksempel frå litteraturen og media.
7. Unngå å mate lesaren med teskei.
8. Språkleg bør du halde deg til normalstil. Innslag av munnleg språk, som t.d. ufullstendige setningar, kan førekome, men høyrer helst heime i kåseriet. Overraskande språkbruk i form av gode vendingar er velkome, men unngå klisjear.
9. Essayet skal ha open slutt.
Hva er et essay?
Ut ifra wikipedia så skall et essy skrives slik:
- ett essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker. Essay kommer fra det franske «essai» (forsøk) eller «essayer» (forsøke). Sjangeren fikk sitt navn fra Les Essais, en bok som den franske forfatteren Michel de Montaigne ga ut i 1580. Essay er ganske nært slektet med kåseri, blant annet ved at begge sjangrene er personlige og subjektive tekster hvor du «leker» med et emne. I begge sjangrene tar forfatteren med seg leseren på en tankereise rundt emnet uten at han/hun kommer med ferdigspikrede konklusjoner. Den viktigste forskjellen er at kåseriet først og fremst er en muntlig sjanger, der teksten er ment å skulle leses høyt og dermed har et noe annet særpreg.
Innhold
Hvordan skal ett essay skrives?
studenttorget.no har 9 råd til hvordan en "personlig essay" som vi skriver på skolen skal være.
1. Essayet ligg på mange måtar i området mellom kåseriet og artikkelen, og det er viktig å kunne avgrense dei i høve til kvarandre når du skriv essay i skolesamanheng.
2. Det er vanleg at essayet er skrive for lesarar som har same bakgrunn og livssyn som forfattaren. Du må altså tenkje deg at lesaren er ein ideell mottakar som vil ha glede og utbytte av å lese essayet ditt.
3. Liksom kåseriet har essayet eit sterkt personleg preg. Det er subjektivt, spesielt samanlikna med artikkelen. Essayet inneheld i større grad enn artikkelen subjektive opplevingar og meiningar og ber preg av at skribenten er på leiting etter svar.
4. Essayet er hovudsakleg ekspressivt. Kjenslene og haldningane til skribenten er tydelege sjølv når verkemiddelet ironi vert nytta.
5. Unngå open argumentasjon. Bruk humor, satire og ironi, men unngå sarkasme. Essayet har oftast ein lunare humor enn kåseriet.
6. Essayet krev at du "vandrar i emnet", dvs. at du legg ut på ei eller fleire tankereiser og flettar inn tankevekkjande eller uventa moment. Stikkord: assosiasjonar og digresjonar (sidesprang), men dei heilsprø innslaga ein gjerne finn i kåseriet høyrer ikkje heime her. Hugs at den raude tråden må vere der, og at du har ein hovudide. Assosiasjonane og digresjonane du tek med, kan vere alt frå personlege opplevingar til eksempel frå litteraturen og media.
7. Unngå å mate lesaren med teskei.
8. Språkleg bør du halde deg til normalstil. Innslag av munnleg språk, som t.d. ufullstendige setningar, kan førekome, men høyrer helst heime i kåseriet. Overraskande språkbruk i form av gode vendingar er velkome, men unngå klisjear.
9. Essayet skal ha open slutt.
torsdag 13. november 2008
onsdag 12. november 2008
torsdag 30. oktober 2008
Stikk ord til klassesismen
Stikkord om klassisismen
- 1700 tallet
- En reaksjon mot barokkens overlessede stil
- Enklere uttrykk
- Mindre føleleser
- Mer logikk
- Forbilder i gresk/romersk litteratur
- Denne kunne kun etterliknes, ikke overgås
- Tekster komponert etter faste mønster
- 1700 tallet
- En reaksjon mot barokkens overlessede stil
- Enklere uttrykk
- Mindre føleleser
- Mer logikk
- Forbilder i gresk/romersk litteratur
- Denne kunne kun etterliknes, ikke overgås
- Tekster komponert etter faste mønster
fredag 24. oktober 2008
Bondesønn Rasmus Berg har blitt bekostet utdannelse i byen, og da han returnerer, snakker han latin til sine foreldre. Han vil også bare «disputere», og beviser senere at moren er en stein og at fyll er bra, ettersom fyll får en til å sove, den som sover synder ikke, ergo den som er full synder heller ikke. Han beviser senere at Per Degn er en hane.
Rasmus Berg er født på en gård og er en bondesønn. Han er blitt bekostet en fin akademisk utdannelse i København av foreldrene sine. Når han kommer hjem etter studiene sine hever han seg selv over sin opprinelige stand ved å kalle seg selv for Erasmus Montanus (Rasmus Berg på latin). Han er en pest og en plage med alle disputtene sine. Han står i stor kontrast med broren sin Jacob som kun er interessert i kunnskap som kan være nyttig. Han kommer med uoverkommelige uttalelser som holder på å ødelegge forholdet og forlovelsen med Lisbed. Hans fremtidige svigerfar nekter ham å gifte datteren så lenge han hevder at jorden er rund. Datteren ber og trygler om at han skal ta tilbake utsagnet om at jorden er rund og at den går rundt solen, men dette vil ikke Montanus. Han blir deretter lurt av en løytnant som er på lag med innbyggene i bygden om å skrive ham ut som soldat og dermed tvinge ham til å forlate bygden deres. Da innser Erasmus hva som er til hans eget beste og trekker påstanden om at jorden er rund, og får derfor Lisbed likevel.
Rasmus Berg er født på en gård og er en bondesønn. Han er blitt bekostet en fin akademisk utdannelse i København av foreldrene sine. Når han kommer hjem etter studiene sine hever han seg selv over sin opprinelige stand ved å kalle seg selv for Erasmus Montanus (Rasmus Berg på latin). Han er en pest og en plage med alle disputtene sine. Han står i stor kontrast med broren sin Jacob som kun er interessert i kunnskap som kan være nyttig. Han kommer med uoverkommelige uttalelser som holder på å ødelegge forholdet og forlovelsen med Lisbed. Hans fremtidige svigerfar nekter ham å gifte datteren så lenge han hevder at jorden er rund. Datteren ber og trygler om at han skal ta tilbake utsagnet om at jorden er rund og at den går rundt solen, men dette vil ikke Montanus. Han blir deretter lurt av en løytnant som er på lag med innbyggene i bygden om å skrive ham ut som soldat og dermed tvinge ham til å forlate bygden deres. Da innser Erasmus hva som er til hans eget beste og trekker påstanden om at jorden er rund, og får derfor Lisbed likevel.
fredag 17. oktober 2008
Aftensalme av Dorothe Engelbretsdotter
Dagen viker og går bort. Himmelen blir tung og sort.
Solen har oss alt forlatt. Nær oss er den mørke natt.
Våre dager ser sin slutt. Timeglasset renner ut.
Døden oss i hælen går. Evigheten forestår.
At en dag jeg eldre ble, er for meg et minnebrev:
jeg har med min vandringsstav kommet nærmere min
grav.
Kjære sjel, kom det i hu, og bekjenn i dette nu
at du som et Adams barn, henger fast i Satans garn.
Derfor også denne dag ble det fall og nederlag.
Reis deg, gå med bønnen hen til din Gud i himmelen!
Søk med anger nådens sti, vend deg om og rop og si:
Gud, jeg slipper ikke deg før du har velsignet meg.
La din sterke englevakt på mitt leie, Gud, gi akt!
Mine venner og min slekt, ta dem i din varetekt!
Still de sykes hjerteve! Til hver motløs må du se!
Vær de faderløses trøst! Hør de sorgbetyngtes røst!
Trett er kropp og sjel og sinn, men før jeg får slumre inn,
vil jeg i mitt hvilerom ennu tenke meg litt om:
Slik er jordelivet fatt. Alt går mot den lange natt.
Jeg skal blant de dødes tall sove i den mørke dal.
Verden og dens ting forgår. Jeg til herlighet oppstår!
Gud skal ved basuners lyd kalle meg til evig fryd!
(1678)
Solen har oss alt forlatt. Nær oss er den mørke natt.
Våre dager ser sin slutt. Timeglasset renner ut.
Døden oss i hælen går. Evigheten forestår.
At en dag jeg eldre ble, er for meg et minnebrev:
jeg har med min vandringsstav kommet nærmere min
grav.
Kjære sjel, kom det i hu, og bekjenn i dette nu
at du som et Adams barn, henger fast i Satans garn.
Derfor også denne dag ble det fall og nederlag.
Reis deg, gå med bønnen hen til din Gud i himmelen!
Søk med anger nådens sti, vend deg om og rop og si:
Gud, jeg slipper ikke deg før du har velsignet meg.
La din sterke englevakt på mitt leie, Gud, gi akt!
Mine venner og min slekt, ta dem i din varetekt!
Still de sykes hjerteve! Til hver motløs må du se!
Vær de faderløses trøst! Hør de sorgbetyngtes røst!
Trett er kropp og sjel og sinn, men før jeg får slumre inn,
vil jeg i mitt hvilerom ennu tenke meg litt om:
Slik er jordelivet fatt. Alt går mot den lange natt.
Jeg skal blant de dødes tall sove i den mørke dal.
Verden og dens ting forgår. Jeg til herlighet oppstår!
Gud skal ved basuners lyd kalle meg til evig fryd!
(1678)
Petter Dass
Norsk dikter og prest
Skriver enklere enn det som er vanlig
Motivene bærer preg av den humanistiske tiden
”Nordlands Trompet ” – lyrisk-topografisk, skildrer den norske hverdag
”Herre gud ditt dyre navn og ære”, blandet både kristenliv og arbeidsliv
Pedagogisk siktemål
Salmene handler både om verdslige og åndelige emner
Deler forfatterskapen hans i tre deler; religiøse dikt, topografiske dikt og leilighetsdikt
Skriver enklere enn det som er vanlig
Motivene bærer preg av den humanistiske tiden
”Nordlands Trompet ” – lyrisk-topografisk, skildrer den norske hverdag
”Herre gud ditt dyre navn og ære”, blandet både kristenliv og arbeidsliv
Pedagogisk siktemål
Salmene handler både om verdslige og åndelige emner
Deler forfatterskapen hans i tre deler; religiøse dikt, topografiske dikt og leilighetsdikt
Barokken
- Oppsto i Italia
- Ordet kommer fra spansk, betyr ”ujevn perle”
- Først knyttet til malerkunst og arkitektur, senere musikk og litteratur
- I likhet med renessansen en interesse for klassiske former
- Barokken bryter opp disse formene og skaper en overdådig og storslått stil
- En reaksjon på det nøkterne, bildefattige og rent beskrivende renessansespråket
- Store endringer på 1600-tallet – nytt verdensbilde
- Litteraturen skulle speile dette kaotiske – bilderike og motsetningsfylte tekster.
Samfunnet
Eneveldet styrte fra 1660
Myndighetene hadde streng kontroll
Alle hadde sin plass i et fast system der Gud stod på toppen og hadde overblikk over alt
Kristendommen påvirket alle sider ved tilværelsen
1600 tallet var en tid med voldsomme politiske og økonomiske omveltninger.
Tomhetsfølelse – kunne ikke beskrives i diktningen derfor laget de bilderike, motsetningsfylte tekster
De lærde hadde mange kontakter i andre land, der det felles språket var latin
Barokken samme interesse for de klassiske idealene som i renessansen, men barokken bryter med formene, forvrir dem og dekorerer dem med ulike detaljer og ornamenter, slik at inntrykket blir storslått, overdådig og mangfoldig.
Litterære virkemidler
Sterke bilder, gjerne bygd opp av kontraster
Tallrike adjektiv, gjerne sammensatt
Konkret og abstrakt er gjerne stilt sammen
Direkte henvendelse til leseren
Diktene begynner ofte med utrop
Motiv: ofte døden
Kontraster: død - liv
Ordrikdom: ”Det en barokkdikter kunne si med 10 ord, sa han ikke med ett”
Enkle budskap i en komplisert form
Oppramsing
Overdrivelser
Metaforer
Litterære sjangrer
Religiøse dikt (salmer) Skulle ha en oppbyggelig funksjon.
Leilighetsdiktning: Fødsler, Giftemål osv
Topografiske dikt: Beskrivelser av et geografisk sted
Kjente "norske" barokkdiktere
Thomas Kingo – 1634-1703: Keed af Verden, og kier ad Himmelen
Dorothe Engelbretsdotter 1634-1716: Afften Psalme
Petter Dass – 1647-1707: Nordlands trompet
- Ordet kommer fra spansk, betyr ”ujevn perle”
- Først knyttet til malerkunst og arkitektur, senere musikk og litteratur
- I likhet med renessansen en interesse for klassiske former
- Barokken bryter opp disse formene og skaper en overdådig og storslått stil
- En reaksjon på det nøkterne, bildefattige og rent beskrivende renessansespråket
- Store endringer på 1600-tallet – nytt verdensbilde
- Litteraturen skulle speile dette kaotiske – bilderike og motsetningsfylte tekster.
Samfunnet
Eneveldet styrte fra 1660
Myndighetene hadde streng kontroll
Alle hadde sin plass i et fast system der Gud stod på toppen og hadde overblikk over alt
Kristendommen påvirket alle sider ved tilværelsen
1600 tallet var en tid med voldsomme politiske og økonomiske omveltninger.
Tomhetsfølelse – kunne ikke beskrives i diktningen derfor laget de bilderike, motsetningsfylte tekster
De lærde hadde mange kontakter i andre land, der det felles språket var latin
Barokken samme interesse for de klassiske idealene som i renessansen, men barokken bryter med formene, forvrir dem og dekorerer dem med ulike detaljer og ornamenter, slik at inntrykket blir storslått, overdådig og mangfoldig.
Litterære virkemidler
Sterke bilder, gjerne bygd opp av kontraster
Tallrike adjektiv, gjerne sammensatt
Konkret og abstrakt er gjerne stilt sammen
Direkte henvendelse til leseren
Diktene begynner ofte med utrop
Motiv: ofte døden
Kontraster: død - liv
Ordrikdom: ”Det en barokkdikter kunne si med 10 ord, sa han ikke med ett”
Enkle budskap i en komplisert form
Oppramsing
Overdrivelser
Metaforer
Litterære sjangrer
Religiøse dikt (salmer) Skulle ha en oppbyggelig funksjon.
Leilighetsdiktning: Fødsler, Giftemål osv
Topografiske dikt: Beskrivelser av et geografisk sted
Kjente "norske" barokkdiktere
Thomas Kingo – 1634-1703: Keed af Verden, og kier ad Himmelen
Dorothe Engelbretsdotter 1634-1716: Afften Psalme
Petter Dass – 1647-1707: Nordlands trompet
torsdag 2. oktober 2008
Stikkord Dine forklaringer
Gjenfødelse Renessansen
Renessanse (gjenfødelse) er betegnelsen vi bruker om idéstrømninger i perioden fra ca. 1400 til 1600. En del av renessansen var humanismen. Humanisme vil si at mennesket blir satt i sentrum – at en forstår samfunnsforhold og kultur ut fra mennesket selv, ikke bare ut fra Gud.
Kirken mister makt Martin Luthers opprør mot pavekirken, en av de viktigste årsakene at kirken mistet sin makt over enkeltmennesket
Økonomisk oppgangstid Det var også økonomiske oppgangstider i Europa. Mange nyrike borgere begynte å bruke penger på kunst, og kirken satte ikke lengre premissene for kunsten alene.
Individualismen Mye av litteraturen i renessansen er også blandingsformer mellom lyrikk og prosa , men individualismen er et kjennetegn på det meste av renessansens kunst
Leonardo da Vinci Leonardo di ser Piero da Vinci (født 15. april 1452 i fjellandsbyen Vinci i nærheten av Firenze, død 2. mai 1519 i Amboise, Indre-et-Loire, Frankrike) var en av de største og mest mangesidige begavelser europeisk kultur har fostret. Han var blant annet både maler, billedhogger, arkitekt, oppfinner og vitenskapsmann. Han blir ansett som universalgeniet framfor noen.
Felt: malerkunst, arkitektur, astronomi, paleontologi, anatomi, geometri, matematikk, fysikk, dynamikk, metafysikk
Michelangelo Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni (født 6. mars 1475 i Caprese ved San Sepolcro i Toscana, Italia, død 18. februar 1564 i Roma), kjent som Michelangelo, var en italiensk billedhugger, maler, arkitekt, poet og ingeniør. På grunn av den store allsidigheten i disiplinene han utøvde, betraktes han som et arketypisk renessansemenneske, på linje med sin rival og likemann Leonardo da Vinci.
Felt: skulptur, maleri, arkitektur og poesi
Renessansemennesket Leonardo blir beskrevet som arketypen på «renessansemennesket», uendelig nysgjerrig og like oppfinnsom og eksperimenterende
Humanistene Humanistene var de som satte mennesket i sentrum.
Reformasjonen og Martin Luther I 1505 gikk Martin Luther inn i et av de strengeste klostrene.Martin Luther spikret den 31. oktober 1517 sine 95 teser, eller punkter, mot avlatshandelen opp på døra til Slottskirken i Wittenberg. Med det fikk reformbevegelsen i kirken ny fart. Etter at paven hadde blitt oppmerksom på den tyske munkens opprør prøvde ham å tale Luther til rette gjennom brev, der truet ham med å lyse Luther i bann, dvs. at han ikke lenger fikk tilhøre kirken. Men det hjalp ikke, Martin bare brente brevene
Boktrykkerkunsten og Johann Gutenberg Johann Gensfleisch zum Gutenberg (født i 1390-årene, død 3. februar 1468) var en tysk gullsmed og metallurg, berømt for å utvikle boktrykkerkunsten
I Europa ble boktrykkerkunsten oppfunnet på 1400-tallet av tyskeren Johann Gutenberg. Den første «masseproduserte» boka var en bibel han trykket fra 1455. Grunnprinsippene i Gutenberg-prosessen forble vanlig helt til digital setting overtok i siste del av 1900-tallet.
Jeget Renessansen var en dyptgående omstilling i Europas åndsliv som betydde slutten .De trodde også på jeget, menneskeverdet og den individuelle verdigheten.
Michel de Montaigne Michel Eyquem de Montaigne ( født 28. februar 1533, død 13. september 1592) var en fransk filosof og forfatter, først og fremst kjent for sine sjangerskapende essays.
Gjenfødelse Renessansen
Renessanse (gjenfødelse) er betegnelsen vi bruker om idéstrømninger i perioden fra ca. 1400 til 1600. En del av renessansen var humanismen. Humanisme vil si at mennesket blir satt i sentrum – at en forstår samfunnsforhold og kultur ut fra mennesket selv, ikke bare ut fra Gud.
Kirken mister makt Martin Luthers opprør mot pavekirken, en av de viktigste årsakene at kirken mistet sin makt over enkeltmennesket
Økonomisk oppgangstid Det var også økonomiske oppgangstider i Europa. Mange nyrike borgere begynte å bruke penger på kunst, og kirken satte ikke lengre premissene for kunsten alene.
Individualismen Mye av litteraturen i renessansen er også blandingsformer mellom lyrikk og prosa , men individualismen er et kjennetegn på det meste av renessansens kunst
Leonardo da Vinci Leonardo di ser Piero da Vinci (født 15. april 1452 i fjellandsbyen Vinci i nærheten av Firenze, død 2. mai 1519 i Amboise, Indre-et-Loire, Frankrike) var en av de største og mest mangesidige begavelser europeisk kultur har fostret. Han var blant annet både maler, billedhogger, arkitekt, oppfinner og vitenskapsmann. Han blir ansett som universalgeniet framfor noen.
Felt: malerkunst, arkitektur, astronomi, paleontologi, anatomi, geometri, matematikk, fysikk, dynamikk, metafysikk
Michelangelo Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni (født 6. mars 1475 i Caprese ved San Sepolcro i Toscana, Italia, død 18. februar 1564 i Roma), kjent som Michelangelo, var en italiensk billedhugger, maler, arkitekt, poet og ingeniør. På grunn av den store allsidigheten i disiplinene han utøvde, betraktes han som et arketypisk renessansemenneske, på linje med sin rival og likemann Leonardo da Vinci.
Felt: skulptur, maleri, arkitektur og poesi
Renessansemennesket Leonardo blir beskrevet som arketypen på «renessansemennesket», uendelig nysgjerrig og like oppfinnsom og eksperimenterende
Humanistene Humanistene var de som satte mennesket i sentrum.
Reformasjonen og Martin Luther I 1505 gikk Martin Luther inn i et av de strengeste klostrene.Martin Luther spikret den 31. oktober 1517 sine 95 teser, eller punkter, mot avlatshandelen opp på døra til Slottskirken i Wittenberg. Med det fikk reformbevegelsen i kirken ny fart. Etter at paven hadde blitt oppmerksom på den tyske munkens opprør prøvde ham å tale Luther til rette gjennom brev, der truet ham med å lyse Luther i bann, dvs. at han ikke lenger fikk tilhøre kirken. Men det hjalp ikke, Martin bare brente brevene
Boktrykkerkunsten og Johann Gutenberg Johann Gensfleisch zum Gutenberg (født i 1390-årene, død 3. februar 1468) var en tysk gullsmed og metallurg, berømt for å utvikle boktrykkerkunsten
I Europa ble boktrykkerkunsten oppfunnet på 1400-tallet av tyskeren Johann Gutenberg. Den første «masseproduserte» boka var en bibel han trykket fra 1455. Grunnprinsippene i Gutenberg-prosessen forble vanlig helt til digital setting overtok i siste del av 1900-tallet.
Jeget Renessansen var en dyptgående omstilling i Europas åndsliv som betydde slutten .De trodde også på jeget, menneskeverdet og den individuelle verdigheten.
Michel de Montaigne Michel Eyquem de Montaigne ( født 28. februar 1533, død 13. september 1592) var en fransk filosof og forfatter, først og fremst kjent for sine sjangerskapende essays.
fredag 26. september 2008
fredag 19. september 2008
http://www.forskning.no/Artikler/2006/mai/1148975753.4
Foredraget gennemgår nogle af de myter, som siden 1500-tallet er blevet skabt om middelalderen, blandt andet påstanden om, at præsten talte latin, og ingen forstod, hvad han sagde. Middelalderens præster prædikede på folkesproget og gjorde alt for at formidle det kristne budskab til så mange mennesker som muligt.
Middelalderen er bedre end sit ry: Vores egen kultur hviler på middelalderens menneskeopfattelse og institutioner. I en tid, hvor mange mennesker er bange for at miste deres identitet, er middelalderens lære vigtigere end nogensinde.
http://foredrag.kristeligt-dagblad.dk/239:Brian-Patrick-McGuire:Ti-myter-om-den-moerke-middelalder
"Den mørke middelalder" er et udtryk brugt af både politikere og almindelige mennesker for at beskrive alt det, som vores tid har forladt. I virkeligheden var middelalderen en lys tid, hvor den kristne religion skabte et rigt og åbent kulturliv.
Foredraget gennemgår nogle af de myter, som siden 1500-tallet er blevet skabt om middelalderen, blandt andet påstanden om, at præsten talte latin, og ingen forstod, hvad han sagde. Middelalderens præster prædikede på folkesproget og gjorde alt for at formidle det kristne budskab til så mange mennesker som muligt.
Middelalderen er bedre end sit ry: Vores egen kultur hviler på middelalderens menneskeopfattelse og institutioner. I en tid, hvor mange mennesker er bange for at miste deres identitet, er middelalderens lære vigtigere end nogensinde.
torsdag 28. august 2008
Middelalder leksen til i morgen ( Fredag 29/08)
I leksen som er til i morgen (fredag 29/08) leste jeg fra side 10 til 25 og det handlet middelalderen fra 500-1500 e.kr. Middelalderen er altså delt inn i 5 spesielle deler. De delene er romersk antikk, tidlig middelalder, høymiddelalder, senmiddelalder og renessanse.
Det religiøse livet hadde en veldig stor betydning for folkene i middelalderen. Folkene i middelalderen verdastt kunst,kunstverk og bygninger veldig høyt. Ridderene hadde en veldig viktig roller for folkene i middelalderen,de var liksom da tidens politimen som hjalp dem som var i nød som f.eks de fattige,kvinnene og de var me og spredde krisendomen rundt omkring.
Det religiøse livet hadde en veldig stor betydning for folkene i middelalderen. Folkene i middelalderen verdastt kunst,kunstverk og bygninger veldig høyt. Ridderene hadde en veldig viktig roller for folkene i middelalderen,de var liksom da tidens politimen som hjalp dem som var i nød som f.eks de fattige,kvinnene og de var me og spredde krisendomen rundt omkring.
Mitt kjære vinter dikt
Vinteren er lang og kald.
Snøen leger seg,
det blir mørke kvelder.
Snøen er morsom og leke i.
Vinteren er en kul tid
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
