Min Terminprøve i Hovedmål: Analyse av novellen, ”En Falkpleiers Bekjennelse”.

Analyse av novellen, ”En Falkpleiers Bekjennelse”.

Diktet ” En Falkpleiers Bekjennelse” er skrevet av Ingvar Ambjørnsen og er fra samlingen ”Jesus står i porten” og utgivelse året for denne novellen er 1988. Denne novellen handler om en selvmords tenkende galning som reiser opptil en hytte på fjellet for å komme vekk fra den ondskapsfulle verden. Mens han sitter oppe på fjellet og griner over de pinefulle omgivelsene som ligger rundt ham, får han øye på en falk som er skadet, han tar denne hjem til hytten for og lege dens sår. Novellen har få personer involvert, men teksten handler kun hovedsakelig om hovedpersonen og litt om den lille fuglen som han finner.

Denne novellen har en personal synsvinkel fordi at den er skrevet i ”jeg” form. Forfatteren har valgt og bruke seg selv som forteller, han bruker ”jeg” form, dette forteller oss at forfatteren er hovedpersonen i denne novellen. Ved og bruke personlig synsvinkel og en personlig forteller får teksten en veldig bra spenning og den gir teksten mer liv og personen i den får en mye bedre karakter enn det den ville eventuelt gjort hvis vi hadde brukt en allvitende forteller.

Denne teksten begynner slik: , ” De sa: -Du trenger hvile.” Dette er de første ordene i teksten. Denne teksten gir oss verken noen navn av personene som er med i handlingen eller noen som helst slag av historie fra fortiden den begynner bare midt inn i handlingen. Denne teksten har bare en handling og har derfor ingen parallellhandling som gjør det lett for leserenne og følge med i teksten. Teksten har mange høydepunkter som eks ” Men den godtok gaven. Satte klørne i vånd og reiv til seg kjøttrevler med nebbet. Åt. Grådig. Jeg hadde ikke smilt på ukevis”. Dette får hovedpersonen til og virkesom han er på bedringens vei og endelig begynner og se positivt på livet. Teksten har ett veldig stort vendepunkt,” Lille falk, sa jeg. – Nå kan du fly. Så slo jeg den i hjel mot dørkarmen.” Dette er en veldig brutal slutt som virkelig setter et stort inntrykk fordi som leser denne novellen. Dette går i mot alt det hovedpersonen hat gjort for den stakkarlige fuglen og setter hovedpersonen tilbake i et dårlig lys.

Forfatteren har valgt og karakterisere hovedpersonen som en person som har gitt opp alt håp på livet. Han er flink til og gi oss innsikt i hva denne personen tenker, eks. ” Ingen trenger deg. Derfor går du som en skygge gjennom livet. Ingen venter noe seg av deg. Ingen venter på deg. Få aner at du er til”. Dette gir personen en ”suicidal” effekt som setter han i ett negativt/dårlig lys. Etter som vi komme lenger ut i teksten virker det som personen forandrer seg, på en positiv måte. Han tilvender seg miljøet, han hjelper andre som er i nød og han begynner å få positive tanker og han begynner også å smile tilbake igjen. Miljø rundt denne personen er beskrevet på en grei måte, vi får vite at hvor han holder til, hvor han finner fuglen og hvor han pleier og gå tur, eks ” Rett ved stien sto fjellet i et lutrende fremspring, og i skyggen under hammeren var marka tett bevokst med et tornekrat i mannshøyde. Falken hadde vikla seg inn i dette”. Miljøskildringene som blir brukt i novellen gir oss også en god virkning av ensomhet, detter er med og fremheve følelsene til hovedpersonen.

Teksten gir fra seg noen hint om at det er ensomhet som er hoved tema i denne novellen. Alt som denne teksten er oppbyget av går ut på ensomhet, eks, måten miljø og personskildringene er oppbygget på. Måten hovedpersonen oppfører seg når han endelig får seg en ”venn”. Jeg tror at budskapet som Ingvar Ambjørnsen vil fortelle oss er at det ikke nytter og gjemme seg hvis du er ensom, det vil følge deg til verdens ende om det så skulle være. Grunnen til at jeg mener det, er fordi at jeg finne mange bevis trykt og jevnt gjennom hele teksten som jeg mener tyder på ensomhet ” kjærlighetssorg”.