søndag 21. mars 2010

Syn på forholdet mellom kjønnene.


Synet på kjønn og kjønnsroller har våre mye diskutert opp i gjennom historien. Selvsagt er dette også noe filosofene har interessert seg voldsom i og hatt forskjellige meninger om. I religioner som Kristendommen, Hindusimen og Islam er det ulike syn på hva rolle mannen og kvinnen har. Både hos filosofene og i disse religionene kan man finne likheter, men også store forskjeller i forhold til synet på de to forskjellige kjønnene.

En av filosofene fra antikken som interesserte seg for og hadde meninger om synet på kjønn, var Aristoteles. Aristoteles ble født 384 år f.kr i Makedonia og døde 322 f.kr han ble altså 62 år gammel. Han var elev av Platon og lærer til Aleksander den store. Det Aristoteles mente om kvinnene var at de var som en ufullstendig mann. Bakgrunnen for denne påstanden var at han mente at barna bare arvet av faren sin, og at mora bare var jorda som barnet vokset i, mens faren var selve såmannen. På grunn av denne tanken menter han at kvinene burde ha en underordna posisjon i samfunnet. Samfunnet på hans tid var storsett ening med han i dette.

Immanuel Kant ble født 1724 og døde 1804. Han var en tysk filosof som er blir betraktet som en av de mest betydningsfulle filosofen i moderne tid. Han er blitt mest kjent for sin morallære og etikk som går under navnet "det kategoriske imperativ. Han hadde også meninger om synet på kjønn. Særlig var han fasinert av den kvinnelige Skjønnheten. ”Kvinner handlet ikke ut i fra hva som er rett og galt, men hva som er stygt og vakkert”, hevdet han. De handler med andre ord ut i fra følelser, og ikke prinsipp. På bakgrunn av dette skulle ikke kvinner bli utdanna slik som menn, men heller utvikle følelsene sine og evnen til å dømme ut i fra dem.

Platon ble født 427 f.kr. og døde 347 f.kr. og ble til sammen 80 år gammel. Han var elev av Sokrates og er en av de filosofene som tenkte mye likt om kjønnene. Han mente at hvis det skulle være harmoni i samfunnet måtte det først være harmoni i samfunnsgruppene som var arbeiderne, krigerne og filosofene. Det var først når man var enige innenfor disse gruppene at det kunne bli enighet og harmoni i selve samfunnet. Når det gjelder synet på kvinnenes rolle i samfunnet var Platons tanker moderne. Han mente at også kvinnene hadde og kunne ha en viktige innflytelse og sentrale roller i samfunnet.

Et intervju med religionshistoriker Hanne Nabintu Herland i Dagbladet:
jeg må si at jeg er veldig uenig i Hanne Nabintu Herland om at kvinner må være mer snille med menn og gi menn det de vil ha. Som jeg forsto det var det snakk om og tilferdstille mannen med sex,mat, nikke være grei, en personlig slave som skal gjøre alt for å hygge mannen sin. Jeg mener at mannsdominerte yrker burde jevnes ut med at kvinner også får anledningen til å kunne satse, men også omvendt. Kvinneyrker burde være tilgjengelige for menn også, og det burde i alle fall ikke være et tabu og for eksempel det å være mannlig sykepleier. Jeg syns det er veldig viktig at det blir en jevn balanse i alle yrker, men jeg er totalt uenig i at vi kvinner bare skal være til glede og nytte for menn. Jeg ser ikke det som likestilling.

Likestilling i dagens Norge.
I dagens samfunn er nesten like mange kvinne yrkesaktive som menn. Fra 1970 tallet og frem til i dag har andelen kvinner som arbeider økt voldsomt. Dette har bidratt til at kvinner har blitt mer økonomisk uavhengig. Til tross for at andelen kvinner og menn som arbeider er like stor, viser det seg at menn og kvinner er ulikt knyttet til arbeidsmarkedet. Det gjelder blant annet. i forhold til hvilke yrker man velger. Menn arbeider oftere i privat sektor, jobber mer overtid og har oftere lederposisjoner. Kvinner arbeider oftere i offentlig sektor, gjerne omsorgssektoren, og har oftere lavtlønnsyrker. Kvinner er fremdeles sterkt underrepresentert i lederposisjoner og styreverv, spesielt i privat sektor. Til tross for dette, mener jeg at vi i dag har oppnådd stor grad av likestilling i Norge. Kvinner og menn er fri til å velge utdanning og yrkeskarriere. Det betyr at man på ingen måte ikke skal fokusere på likestilling fremover. Det er nødvendig å ha fokus på og kjempe videre for lik rett til arbeid og lik lønn for samme arbeid. Videre er det nødvendig å høyne lønnsnivået på kvinnedominerte arbeidsplassene. Det gjøres blant annet ved å prøve å rekruttere flere menn til kvinnedominerte yrker.

Erlend Loe

Erlend Loe

a) Pek på naivistiske trekk i utdraget
b) Er det noe humoristiske trekk i dette utdraget?


A) Naiviske trekk i utdraget er nå hat feks skylder på sine foreldre for at han ikke har noen suksess i livet. ” Bearbeidet mine foreldre at de aldri har presset meg til å bedrive sport å et høyt nivå. Sa idiotiske ting. At jeg kunne være proff i dag. Hatt en formkurve. Og penger. Han er også en dårlig taper som vil prøve å sabotere broren sin i en runde av cricket, og tåler ikke at broren klarer å sabotere han først. ” Jeg ga meg ikke. Jeg ville komme til bake. Jeg planla å slå hans kule under bilen. Han synker til og med så lavt at han slutter med alt han driver med og gir opp fordi han mener at han ikke duger til noe. Han er en stor pessimist og svært barnslig.

B) Det er morsomme trekk gjennom hele utdraget. Teksten er satt opp på en veldig ironisk måte. Du ser blant annet dette undr cricket spille som foregår i hagen til foreldrene. Hvordan han beskriver forholde til venne sine er også morsomt. Det er ikke normalt og nevne dette ” Jeg har to venner. En god og en dårlig.” Det er ikke mange som vil si at de har dårlige venner. De fleste ville sagt at de bare har gode venner og hvis de møte på noen dårlige venner så velger de å ta avstand fra dem, men detter er ikke det som skjer her. Det er også morsomt på måten han beskriver hvordan han mener at tv2 er bare noe tull. ”Der ble jeg sittende og svette. Jeg hadde gjor en virkelig handling. Dette var ikke tull. Det var ikke tv2.

DISPOSISJON TIL ANALYSE AV ORD OVER GRIND:

Presentasjon: Forfatter: Halldis Moren Vesaas
Tittel: Ord over grind
År:1965
Forfatterbiografi:
Halldis Moren Vesaas var en norsk lyriker, oversetter og kulturarbeider. Det sentrale tema er opplevelser og følelser hos kvinner gjennom de ulike livsfasene: ungdom, forelskelse, parforhold i lykke og i motgang, morsrolle og til sist den modne kvinnens perspektiv på livet og gleden ved ny kjærlighet. Hun var gift med kollegaen sin Tarjei Vesaas.

Samfunnsforhold:
Kritiske, krig, sult

Motiv:
To personer, tilsynelatende en mann og dame møtes ved en grind mellom husene hver dag.

Tema:
Et forelsket par møtes litt i skjul for å dele rolige stunder sammen.
Forstelse ovenfor andre mennesker og ha respekt for dens grenser. Viktig å ha tillit til personer og menneskeheten.
Åpenhet på utsiden, men ingen trenger inn i den innerste delen av hjertet.
Vennskap

Diktform:
Tradisjonelt dikt, både innenfor innhold og form. Diktet er tradisjonelt fordi at formen har en enkel struktur og fordi at innholdet tar opp sentrale lyriske temaer å ikke samfunnsproblemer og lignende.

Komposisjon:
Sammensatte strofer. 4 versellinjer og 4 strofer

Rim og Rytme:
Her er det enderim, fordi annen hver linje rimer. En harmonisk avslutning. En slags pustepause etter andre strofe.

Stemning:
Diktet sier at vi er ensomme innerst inne, og at denne ensomheten alltid vil være der. Allikevel blir diktet fylt med glede så lenge vi vet at noen bryr seg om deg, slik man får en trygghet i seg selv.

Metaforer:
Ingen?

Kontraster:
knatrande grus smile glad - Noe grått kjedelig mot noe glad og varm.
Tidt og sjeldan

Bildebruk (symbol):
Tittelen, som kan tolkes som vennskap (ord) mellom to mennesker som har respekt for hverandres grenser (grind), og "hus" som kan tolkes som sitt eget kjære.

Synsvinkel:
Dette diktet er skrevet i 1. person (Personal synsvinkel). Dette er et bra virkemiddel for å få frem indre tanker og følelser.

onsdag 3. mars 2010

Tradisjon og Modernitet

Spørsmål 1-4 ,6 ,8, 9, 12-12 og 17 (Side 150 – 208 kap 4)

1.
Kjennetegn for det moderne prosjektet er troen på framskrittet, troen på opplysning og troen på det frie mennesket. Det moderne prosjektet blir ofte kalt modernitet. Troen på at mennesker kan forbedre verden, logikk, argumentasjoner og bevisførsel, kunnskap, vitenskap og at hvert menneske er fritt uten autoriteter er sentrale momenter i moderniteten.

Tradisjonalismen vil holde de gamle uttrykksformene og utvikler dem videre. Den bryter ikke bevisst med de gamle uttrykksformene som det moderne prosjektet.

2. Det som kjennertegne nyrealismen fra de første 10årende av 1900-tallet er, en ny generasjon med forfattere som skrev om samfunnet og mennesker i en tradisjonell og realistisk form. De skrev om store fortelling og mange brukte sjangeren roman. Fortellingen hadde ofte handling fra fortiden. Det ble skrevet om mange forskjellige miljøer og forskjellige menneskegrupper.

3. En dannelsesroman følger en persons utvikling, hvordan en person blir dannet av omgivelser, opplevelser, reiser, møter med andre mennesker osv.

4. Sigrid undset skrev i hovedsak imot det moderne prosjekt, ved at hun var for kirkens autotet og mannsdomert samfunn. Men hun er for at folk skal følge sine egne drømmer, som er overens med det moderne prosjekt.

6. Debatten handler om Knut Hamsun og hans forhold til Nazismen.

8. Stridsspørsmålene i kulturdebatten, var syn på psykoannalysen, syn på moral og oppdragelese og syn på kristendom og kirke.
Nordal Grieg var en av de radikale.

9. Dikt i tradisjonel form som handler om almennmenneskelige temaer som livet, døden, kjærligheten, naturen, lengselen, sorgen og gleden.
12. "Helvettes" debatten var en debatt i 1950-årene som handlet om ikke mindre en helvette. Det handlet om at de ikke ble enige om hva helvette var, hvordan du kom til helvette og hvem som kom der. Mykledebatten handlet om pornografisk bruk innen litteraturen.

13. Jens Bjørneboe engasjerte seg i saker hvor han mente at uskyldige var dømt, men han skrev og om hvordan samfunnet driver mennesker inn i ondskap og undertrykkelse.

14. Hippie kulturen er kjent for blandt annet sitatet "Make love, not war". De var en gruppe mennesker som imot krig, de angrep politikken og livstilen til den etablerte voksenverden. Musikken hadde også en stor rolle.

15. En rekke ungdomsgrupper som punk og hippie samt studenter rundt i verden skapte politisk engasjemang, de var imot et autoritært samfunn.

17. Skittenrealismen var en periode hvor forfattere skriver om negative ting med livet, de bruker tristhet, vold, ensomhet og psykologisk svake. Forfattere som skrev skittenrealismen var: Jonny Halberg, Kyrre Andreassen, Levi Henriksen og Pål Sletaune.
Skrivemåten var konkret og knapp samt at språket lå veldig nært talespråk